Tags

, , , , , , , , ,

Satser vi eller satser vi ikke på havet?

Dette innlegget er skrevet av meg som privatperson, ikke i egenskap av min stilling i Kartverket.

Ved å etablere og forvalte ny kunnskap om den verden som ligger under vannflaten kan Norge ta ut kystens og havets utviklingspotensial på en bærekraftig måte, til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Dette er helt i tråd med regjeringens ambisjoner iflg. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen som i VG 09.04.2018 viste til at havnæringene bidrar med 496 milliarder kroner i verdiskapning i året. «Norge skal bli best på hav» uttalte Røe Isaksen – et av mange gullkorn i artikkelen som det dessverre ikke finnes noe hold i.

Bilde1

Artikkel om arealverktøy for havforvaltningen i Dagsavisen 19. oktober 2017

 

Regjeringens ambisjoner:

«Behovet for samarbeid og arealplanlegging mellom landene rundt Nordsjøen og Skagerrak er i stor grad til stede, både for å løse de utfordringer havområdene står overfor, og for å utveksle erfaringer om helhetlig forvaltning og marin arealplanlegging».

Ref.: Meld.St.37 (2012-2013) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak

Norsk havbruk kan femdobles – Per Sandberg, Arctic Frontiers konferansen 2016

  • Det må satses mer på forskning og utvikling. Ny teknologi må tas i bruk, og råstoffene må utnyttes maksimal.
  • Det er viktig å vite at de marine ressurser ikke er ubegrensede. God forskning og forvaltning blir enda viktigere i årene som kommer. De fremtidige generasjoner skal også ha nytte av dette store matfatet, sa statsråden.
Skjermbilde1

Eksempel på sammenstilling av planer og reguleringer i norske havområder i arealverktøyet
•Fiskerireguleringer (Fiskeridirektoratet)
•Petroleumsreguleringer (OD)
•SVO og marint vern (Miljødirektoratet)
•Trafikkseparasjonssystemet (Kystverket)
•Utredningsområder havvind (NVE)

 

 

Norge etablerer internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi – Erna Solberg, World economic forum, Davos, 2018

  • Havet har et enormt potensial for å møte verdens ressursbehov og skaffe arbeidsplasser og økonomisk og sosial utvikling. Dette kan bare utløses gjennom bærekraftig vekst i havnæringene globalt, sier Solberg.
  • Befolkningsveksten betyr at verden trenger mer ressurser og tjenester fra havet, som mat, energi, medisiner, mineraler og transport. Norge ønsker med dette å skape økt internasjonal forståelse for at bærekraftig bruk av havet og god miljøtilstand gir høy verdiskaping og kan dekke sentrale behov som verden vil stå overfor de kommende årene.
  • Jeg ønsker å bruke de norske erfaringene med å kombinere vern og bruk. Norge kan hav og det innebærer at vi har mye å bidra med. Vår kompetanse er etterspurt internasjonalt. Med dette initiativet tar vi en internasjonal lederrolle og gir et konkret bidrag til oppnåelsen FNs bærekraftsmål, sier Solberg.

 

Norge tar internasjonal havrolle – Torbjørn Røe Isaksen, 2018

Norge tar en ledende rolle når FNs “Global Compact” skal satse på havet. Norge skal være både hovedsponsor og hovedsamarbeidsland i arbeidet med å få renere og rikere hav globalt.

  • Olje, fiskeri og maritim næring står for over 200 000 arbeidsplasser i Norge og de skaper verdier for 500 milliarder kroner årlig. Men det er få inntekter og enda færre forretningsideer å hente fra et dødt hav. Derfor er det så viktig at vi samarbeider internasjonalt om å ta være på havet, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
  • Norge skal derfor være hovedsamarbeidsland når FNs næringslivsinitiativ Global Compact skal utarbeide en egen handlingsplan for havet. Den globale havplanen som skal utarbeides har fått navnet “The Business Action Platform for Oceans”.

 

Norge får 500 milliarder fra havet – Torbjørn Røe Isaksen, VG, 2018

  • potensialet for vekst i havet er så stort at vi må utnytte det. Norge skal være best på hav.
  • olje og gass vil være ledende i flere tiår. Men produksjonen vil etter hvert bli redusert, og da må vi satse på nye felter: Fiske, sjømat, moderne fiskeflåter, teknologi i verdensklasse, norske høykompetente sjøfolk, vind, bølge; vi skal satse slik at vi får utnyttet havet bedre.
  • Isaksen sier havpotensialet i verden er gigantisk. 90 prosent av havbunnen er fortsatt uoppdaget. Vi vet mindre om havbunnen enn vi vet om overflaten på Mars. Vi trenger derfor de nye oppdagerne – de som utforsker havet og finner de nye medisinene og mineralene som verden trenger.
  • Vi ønsker nå å koordinere innsatsen de seks departementene gjør for å få til en havsatsing som kan bidra til å utvikle det til en av våre viktigste fremtidsnæringer. Dette arbeidet ledes av havministrene Per Sandberg og meg i Nærings- og fiskeridepartementet. Nå skal snakke om hav med utestemme, rett og slett fordi de nye lønnsomme jobben kommer fra havet, sier Isaksen.
Skjermbilde2

Eksempel på sammenstilling av næringsaktiviteter i norsk havområder hvor arealverktøyet er brukt
Petroleumsvirksomheten (OD)
Fiskeriaktivitet for et kvartal (1.kv. 2017) (Fiskeridir)
Skipstrafikk (sommer 2016 – sommer 2017) (Kystverket)

 

Det digitale havrommet

For å unngå å utvikle kysten og havet i blinde er vi avhengig av grunnleggende kunnskap – marine data. Det handler om å kartlegge: Å samle inn data, om å framskaffe kunnskap om havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø. Det handler om å forvalte: Data må forvaltes av staten på en slik måte at de enkelt kan deles som autoritative data. Det handler om å tilgjengeliggjøre: Data skal være tilgjengelig for alle, til ethvert formål. Det handler om åpne og demokratiske prosesser. Det handler om et statlig ansvar: Men regjeringen stiller ikke opp.

Det ligger store merverdier i samarbeidet mellom ulike etater. I fire år har Kartverket, Miljødirektoratet og Kystverket samarbeidet om å lage et digitalt arealverktøy som skal understøtte forvaltningsplanene i Norske havområder. 11 statlige etater deler sine data i dette verktøyet som er åpent for alle og som skal bidra til større åpenhet og demokratisering av statlige prosesser. I fire år har vi arbeidet på dugnad for å kunne tilby et slikt verktøy. Jeg sier dugnad fordi regjeringen bevilger ikke penger til dette verktøyet – et verktøy som gir en helhetlig oversikt over både naturressurser, næringsaktiviteter og miljøverdier i Barentshavet og Lofoten, Norskehavet og Nordsjøen og Skagerrak. Et verktøy som vil danne basisen for bærekraftig forvaltning og renere hav gjennom kartbasert informasjon som på en helhetlig og samlet måte viser de aktivitetene som myndighetene i forvaltningsplanene fastsetter helhetlige rammer for.

Men å bidra med finansiering av et arealverktøy som vil kunne understøtte dette, klarer ikke regjeringen å finne rom for.

Skjermbilde3

Eksempel på bruk av statistikk (fangststatistikk) knyttet til geografisk område vist i kart. Arealverktøyet er benyttet.
Fangsstatistikk (fiskeridir)

 

Arealverktøyet vil understøtte arbeidsprosessene i havforvaltningen i Norge, vil danne grunnlag for konsekvensutredninger i havområdene osv. Petroleumsnæringen, fiskerinæringen, offshore vind, mineralutvinning i hav, miljøverninteresser etc vil kunne benytte arealverktøyet slik at vi alle arbeider på det samme autoritative datagrunnlaget. Arealverktøyet kan benyttes i bassengsammenheng slik at vi kan få Norske data satt sammen med data fra landene rundt f.eks Nordsjøen eller Arktis slik at vi virkelig får en bærekraftig utnyttelse av HAVET, ikke bare den Norske delen – noe som vil gi tyngde bak Norges internasjonale havrolle i FNs «Global Compact» hvor Norge er hovedsponsor.

Skjermbilde4

Eksempel på sammenstilling av lisens-systemene i Storbritania, Norge og Danmark hvor arealverktøyet er brukt.

 

Vi sitter på et konsept, en metodikk, et verktøy som ligger langt foran våre naboland til tross for dugnadsinnsats. Med øremerkede midler til dette arbeidet vil vi kunne støtte oppunder vår internasjonale havrolle og vise vei for de andre landene for hvordan vi kan samarbeide på tvers av landegrensene og havområdene og bidra til ytterligere demokratisering og åpenhet i prosesser som strekker seg ut over vårt eget land.

 

Blå økonomi i det grønne skiftet

Den blå økonomien, en bærekraftig utnyttelse av våre kyst- og havområder, forutsetter detaljert kunnskap om havbunnen og det undersjøiske miljøet. Data om dybde, topografi, geologi, strøm, bølger, forurensing, marint søppel, flora og fauna, er nøkkelen til en mer helhetlig og miljøvennlig utnyttelse av Norges sjøareal. Marine data vil også gi nye muligheter for næringer, offentlige instanser, og gi økt sikkerhet og bedre kriseberedskap.

Arealverktøyet vil bidra til å sammenstille eksisterende autoritative marine data, kjøre analyser og statistikk og til å samhandle på autoritative marine data.

Men, som Røe Isaksen er inne på i artikkelen: «Vi vet mindre om havbunnen enn vi vet om overflaten på Mars. Vi trenger derfor de nye oppdagerne – de som utforsker havet og finner de nye medisinene og mineralene som verden trenger.». Erna Solberg og Per Sandberg er også inne på dette: vi trenger tilgang til mer data. Altfor store områder er uutforsket i havet og langs kysten til at vi kan få et helhetlig datagrunnlag. MAREANO programmet samler inn data i havet som gjøres tilgjengelig blant annet gjennom arealverktøyet og langs kysten samles det inn data i forskjellige initiativ som ikke er koordinert.

Kartverket, Norges Geologiske Undersøkelser, Havforsknings Instituttet og Norsk Institutt for Vannforskning utarbeidet på bestilling fra KMD en rapport om å koordinere datainnsamling langs kysten og tilgjengeliggjøring av data på samme måte som arealverktøyet samt at dataene vil føre til mer oppdaterte sjøkart langs kysten mtp navigasjonssikkerhet. Vi ba om 71 millioner kroner over en tre års periode for å demonstrere dette i tre pilotområder langs kysten (til sammen ca 1.300 km2). Metier utarbeidet en forenklet samfunnsøkonomisk analyse samt en risikovurdering av prosjektet og den viste at netto nåverdi i pilotområdene ville vært 156 millioner kroner og gitt ca 45 nye arbeidsplasser. Den eneste indikatoren som er tallgitt i rapporten er vekst i eksisterende havbruk da den var enklest å dokumentere. Vi ønsket å benytte pilotområdene til å kunne utarbeide andre gode indikatorer ved å følge opp områdene og måle vekst i primær-, sekundær- og tertiærnæringene for å danne et mer korrekt bilde av reell netto nytteverdi. Rapporten ble levert KMD i god tid før regjeringens budsjettkonferanse.

Bilde2

Forsiden på rapporten som ble overlevert KMD 15. september 2017

Tilbakemeldingen er at regjeringen ikke har funnet rom til å finansiere dette prosjektet.

Havbruksfondet ble opprettet i 2017 og første utbetaling fra fondet blir i oktober 2018. Fondet utbetales hvert andre år og for 2018 ser det ut til å bli i størrelsesorden 3.5 – 4 milliarder kroner og av dette tar staten 20%. Staten får med andre ord et sted mellom 700 og 800 millioner kroner fra havbruksfondet som de velger å ikke investere i havet eller langs kysten. På Nasjonal plankonferanse – Kampen om sjøarealene i Molde i november 2017 uttalte statssekretær Roy Angelvik fra Nærings- og fiskeridepartementet at: «dette blir det mange busskur og veistubber av». Her kunne regjeringen bidratt til industriell vekst som følge av et storstilt kartleggingsprogram hvor innovasjon og teknologiutvikling er en av nøklene.

«Nå skal vi snakke om hav med utestemme, rett og slett fordi de nye lønnsomme jobbene kommer fra havet, sier Isaksen.». Vel, her er min utestemme: Med mindre regjeringen tar ansvar og finansierer initiativene som er beskrevet ovenfor så kommer ikke dette til å skje på en bærekraftig måte. Vi risikerer å sette i gang næringsaktiviteter uten et godt datagrunnlag for beslutninger og konsekvensene av det kan være katastrofale.

Norske marine geodata og geografiske informasjonstjenester vil kunne inngå i integrerte og enhetlige geografiske bassengbeskrivelser knyttet til økosystemet, miljøtilstanden, infrastrukturen, næringsaktivitetene, reguleringene, m.m., gjennom målrettede standardiseringstiltak på datainnhold, tjenester, og verktøy.

«Vi ønsker nå å koordinere innsatsen de seks departementene gjør for å få til en havsatsing som kan bidra til å utvikle det til en av våre viktigste fremtidsnæringer. Dette arbeidet ledes av havministrene Per Sandberg og meg i Nærings- og fiskeridepartementet. Nå skal snakke om hav med utestemme, rett og slett fordi de nye lønnsomme jobben kommer fra havet, sier Isaksen.». Faktum er at dagens regjering har systematisk begrenset etatenes evne gjennom massive kutt i budsjetter, «effektiviseringskrav» og økte inntektskrav og har ikke akkurat lagt til rette for en interdepartemental havsatsning. Flere etater, Kartverket inkludert, gjennomgår øvelser i å finne oppgaver som etatene ikke lenger skal utføre. Rett og slett fordi vi ikke er fullfinansiert av staten – vi får ikke penger nok til å dekke lønn for våre ansatte eller til å dekke våre driftskostnader. Vi får heller ikke midler til investeringer.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at Kartverket fikk i april 2018 et tillegg i tildelingsbrevet fra staten. Oppdraget er at Kartverket skal: «legge frem en utredning av konsekvensene av å avvikle ordningen med egne skip og målebåter.» – det er ikke akkurat det jeg vil kalle å satse på havet! For ordens skyld kan jeg informere at Kartverket har 2 små målebåter som ble bygget i 2012 og et moderfartøy som ble bygget i 1985. Vi har lenge ønsket oss et nytt moderfartøy da det er meget gammelt og tilfredsstiller ikke polarkoden, men det har heller ikke regjeringen funnet rom til å finansiere. Kartverket er offisiell sjøkartmyndighet og sjømåler, forvalter og produserer offisielle sjøkart.