Tags

, ,

Fantasi er en kul ting, men også nokså gåtefullt. På den ene siden sett så gir den oss tilsynelatande kognitiv kjennskap til virkelige muligheter. En liten jente fra Bergen fantaserer om å bli statsminister i Norge og jammen blir hun det i voksen alder. Så noen av de tingene vi fantaserer om er faktisk mulig. Og det kan hevdes at det er fantasien som lærer oss at det er mulig.

På den annen side så kan jeg fantasere om å fly – av meg selv. Eller å reise raskere enn lysets hastighet. Men disse tingene er ikke mulige, ihvertfall ikke fysisk mulige. Selv om det umulige er mulig å fantasere så har kanskje ikke fantasien noen intrinsiske muligheter til å lære oss mulighetene allikevel?

Jeg tviler på om det er korrekt. Ta eksempelet på at jeg kan fly – uten hjelp av motor eller vinger. Det er fysisk umulig – men kanskje det er logisk mulig? Kanskje det er et bekjentskap med logiske muligheter jeg oppnår når jeg fantaserer det?

Kan vi fantasere om noe som ikke er logisk mulig? Kanskje, men jeg tror ikke det er noen berikende og fyldige fantasier. Men det trenger ikke si noe om våre begrensninger i fantasier. Det gir oss kanskje ikke noe å fantasere om logiske umuligheter – eller det blir kanskje for mye for oss å fantasere om logiske umuligheter? Tross alt, i en logisk umulig verden er alt mulig. Så derfor er det ingenting spesifikt i en logisk umulig situasjon som kan skille den fra noen annen i vår fantasi.

Eller så kan vi se på fantasi fra en annen vinkel – noen ganger er vår fantasi for begrenset av fakta. Da må vi slippe fantasien løs. Husk hva daværende statsminister sa: Ingen kunne forestille seg at en terrorist kunne detonere en bombe i regjeringskvartalet for så å kjøre til Utøya og drepe ungdommer. Sannhetsgehalten i den uttalelsen er vel så som så men det er tydelig at personer som satt og sitter med ansvar i landet burde slippe løs fantasien og tenke det utenkelige. Og hvis de ikke klarer fantasere om ting som kan skje – særlig hvis en eller flere av disse mulighetene blir virkelig, så kan vi kritisere dem for å være fantasiløse. Å kritisere fantasiløshet er verdiløst hvis vi ikke tror at vi gjennom fantasi så kan vi ane noe virkelig – en virkelig mulighet.

Noen ganger fantaserer vi på tomgang – uten noen kognitiv årsak annet enn å la fantasien flyte. Vi bare leker med fantasien. Barn gjør dette en del. Men jeg tror ikke det er kognitiv tomgang hos barn. Jeg tror de utforsker grensene i det moralske univers – finner ut hvem og hva de skal bli, skaffer seg kjennskap med en verden av muligheter – noen nærliggende og nær virkeliggjorte og andre fjerne og utydelige. Blir bedre kjent med verdens kausale og kontrafaktuelle struktur – ganske monumentale og betydningsfulle ting.

Filosofi er often en fantasiøvelse. Et karakteristisk filosofisk spørsmål er “hva er muligheten for…” Hva er muligheten for at et sinn utstyrt med rasjonalitet, vilje, bevissthet, overlegg og personlighet bare er en del av den materielle verden? Hva er muligheten for at fri vilje eksisterer i et deterministisk univers? Hva er muligheten for at normer bestemmes kun av fakta?

For å svare slike spørsmål så forsøker filosofer å konstruere, i fantasien, alternative mulige verdener. Og så forsøker de å overbevise deg at den konstruerte alternative verdenen faktisk ikke er så veldig fjern fra vår egen. Eller hvis de ønsker å vise at det ikke er mulig – ikke mulig å lokalisere sinn i naturen eller å forsone oss med fri vilje og determinisme for eksempel – så forsøker de å vise at det ikke finnes noen mulig verden som realistisk sett likner vår egen hvor eksempelvis sinnet kun er en materialistisk ting eller hvor fri vilje og determinisme sameksisterer. Det gir filosofene en større og fullere bekjentskap med totaliteten av mulige verdener. Leter du gjennom alle de mulige verdenene i din fantasi så vil du allikevel ikke finne en verden hvor fri vilje og determinisme sameksisterer.

Uansett, poenget er å forsøke å få større bekjentskap med et sett med muligheter gjennom bruk av fantasien og deretter forsøke å besvare “Hva er muligheten for” spørsmålet, hva nå det enn var som startet det hele og som vi ønsket å finne svaret på.