Tags

, , ,

Jeg har alltid elsket paradokser og alternativ virkelighet.

Det er virkelig verdifulle ting å kunne ta inn over seg hvis du er en forelder. Barn eksisterer i en virkelighet som er stadig skiftende, ofte usammenhengende og av og til selvmotsigende. Som voksen så anser vi ofte at vår oppgave er å “rettlede” barn ved å få dem til å “forstå virkeligheten” og å “forstå sannheten”.

Jeg har satt noen ord ovenfor i gåseøyne fordi jeg tror ikke på dem.

Så hva er denne “sannheten” vi skal forsøke å få barn til å forstå?

Her er et godt eksempel nå rett før jul: Tror du på julenissen? De fleste kjedelige voksne vil svare “Nei, selvsagt ikke”. En del av mine venner ville svart “Ja”, men det er fordi de gjør det på spøk. Men, jo mer vi tenker på det, jo mer er den meningen korrekt.

La oss se på fakta: Barn har et sterkt bilde av julenissen. Det finnes bilder, filmer og sanger om ham. Han dukker opp på skoler og i butikker. De skriver brev til julenissen med julegave ønsker. Det eksisterer en myte rundt julenissen, historien om ham, metoder og igrunnen hele konseptet julenisse. Men, viktigst av alt: Presanger dukker opp, akkurat som ønsket.

122566l

Alt dette betyr at julenissen er virkelig. Han eksisterer. Du kan argumentere og si at det bare er pappa som kler seg ut. Men det beviser bare mitt poeng. Problemet med sannhet er at så mange mennesker ønsker den skal være så bokstavelig. Hvis du ønsker å ta det videre i argumentasjonsrekken så finnes det andre avenyer til mytologien rundt konseptet julenisse som er “ekte” og “virkelige”, noen positive og noen ikke fullt så positive: ønsketenkning, positiv tenkning, håp, grådighet, konsumerisme, tillit, glede. Dette er ekte følelser.

Så, til de som mener at foreldre som oppfordrer sine barn til å tro på julenissen “lyver” – ikke bare er dere miserable gledesdrepere, dere tar også kategorisk feil i henhold til mine bevis og min tro.

Jeg har hørt det sagt at at det ikke er riktig å la barn tro på ting som ikke “er ekte” eller “virkelig” (vanligvis inkluderer denne listen julenissen, alver og Gud blant annet). De mener vi skal fortelle barna “sannheten”.

Så hvor begynner jeg på denne oppgaven? Og hvor slutter jeg? Skal jeg fortelle barna om voldspornografi og pedofili? Skal jeg gi dem hele sannheten og detaljene om massemord, tortur og grusomhet? Skal jeg fortelle om Holocaust? Forklarer jeg dem smerten av å dø av kreft? Det er sannheten, er det ikke?

Selvsagt gjør jeg ikke det! Og i det øyeblikket jeg sensurerer noe av den “sannheten” så presenterer jeg en modifisert og ukomplett utgave av verdensbildet og dens realiteter til mitt barn (og i min mening, gjør jeg rett i det).

DET JEG ØNSKER Å VISE NEDENFOR ER AT DET FINNES ROM FOR TVIL – OG AT VI SOM VOKSNE MÅ LA TVILEN KOMME TIL GODE OG IKKE AVSKRIVE JULENISSEN.

Så, tilbake til julenissen. Vi kjenner alle til argumentene til skeptikerne – de som vil at “sannheten” skal frem:

  1. Ingen kjent art av reisdyr kan fly. MEN det finnes ca 300.000 arter av levende organismer som enda ikke er klassifisert, og selv om mesteparten av disse er insekter og bakterier så utelukker det ikke FULLSTENDIG muligheten for flyvende reinsdyr.

  2. Det finnes ca 2 milliarder barn under 18 år i verden. MEN siden julenissen ikke leverer presanger hos muslimer, hinduer, jøder eller buddhister så reduserer det arbeidsmengden ned til 15% av totalen – dvs 378 millioner barn ihht FN. Det er gjennomsnittlig 3,5 barn per husholdning i verden og det gir da 91,8 millioner hjem som skal besøkes – under forutsetning om at hver husholdning ihvertfall har ett snillt barn.

  3. Julenissen har 34 timer til rådighet, takket være forskjellige tidssoner og jordrotasjonen – forutsatt at han reiser fra øst mot vest. Det betyr ca 800 besøk i sekundet og at julenissens slede beveger seg i en fart av ca 1040 km i sekundet noe som tilsvarer ca 3000 ganger raskere enn lyd. For sammenligningens skyld så beveger en satelitt seg 440 km i sekundet og et reinsdyr kan løpe ca 25 km/t.

  4. Nyttevekten i sleden er også et interessant element. Hvis vi forutsetter at hvert barn får et middels stort LEGO sett (ca 1 kilo) så frakter julenissens slede ca 321.300 tonn (da har vi ikke regnet med julenissens vekt – som er ganske betydelig hvis vi skal dømme utifra bilder). Et vanlig reinsdyr kan trekke ca 150 kg og selv om flyvende reinsdyr (se pkt 1 ovenfor) kan trekke TI GANGER MER enn ikke-flyvende reinsdyr, så er det ikke mulig å gjennomføre jobben med bare åtte eller ni reinsdyr. Julenissen må ha 214.400 reinsdyr som igjen øker bruttovekten (uten å regne med vekten av selve sleden) til 353.430 tonn.

  5. 353.430 tonn som beveger seg 1040 kilometer i sekundet skaper en enorm luftmotstand – dette vil skape varme mye på samme måte som romfergen møter når den går inn i atmosfæren. Førerreinsdyrene vil absorbere 14.3 kvintillioner (14.300 000 000 000 000 000 000 000 000 000) joule energi per sekund. Hver. De vil bli oppløst i flammer umiddelbart, eksponere neste rekke reinsdyr som vil bryte umiddelbart ut i flammer og skape øredøvende soniske smell. Alle 214.400 reinsdyrene vil være fordampet innen 4.26 tusendels sekund.

  6. Julenissen vil bli utsatt for sentrifugalkrefter som er 17.500 ganger sterkere enn graviteten. Hvis han veier 110 kg (noe som er usannsynlig lite når en studerer bilder av julenissen) så vil han klistres mot bakenden av sleden med en kraft på 1.957.000 kg.

Da er det lett å konkludere med at hvis julenissen noensinne forsøkte å levere presanger til alle snille barn på juleaften, så er han død nå.

MEN (og her kommer tvilen inn i bildet – sammen med litt kvante fysikk):

Jeg tror julenissen opererer som en kvanteeffekt.

Hver av julenissens besøkssteder er en “single state event”. Julenissen kan eksistere i alle og dessuten, ihht kvante teori så kan julenissen eksistere i alle – samtidig. Derfor kan julenissen simultant dra til et sted, levere presanger og returnere. Tiden for alle leveringer tilsvarer tiden det tar å foreta EN levering. Julenissen kan med letthet utføre sin oppgave uten å risikere farene ihht relativitetsteorien.

Derfor betyr det også uflaks å observere julenissen. Hvis du observerer julenissen kollapser hans eigenstates ned til EN julenisse – slik at et barn mottar en presang på bekostning av ALLE barn. DERFOR er det pappa som kler seg ut som julenissen.

I begynnelsen av det 20de århundre så viste eksperimententer at atompartikler også var i bølgeform. Eksempelvis viste elektroner seg å gi ulike diffraksjonsmønstere når de passerte gjennom en dobbelspalte på samme måte som lysbølger. Derfor var det nærliggende å tro at bølgeligninger kunne forklare oppførselen til atompartikler.

Erwin Schrödinger var den første personen som nedtegnet en slik bølgeligning og mye har blitt diskutert på rundt HVA denne ligningen egentlig beskriver. Eigenverdien av bølgeligningen viste seg å være lik energinivåene i kvantemekaniske system og ligningen ble bevist når den ble brukt til å løse energi nivået til et Hydrogenatom og når det viste seg at energinivåene stemte overens med Rydbergs lov.

Det var mindre åpenbart hva bølgefunksjonen til ligningen var og etter mye debatt så er den nå akseptert å være en sannsynlighets distribusjon. Schrödinger ligningen brukes til å finne tillatte energinivåer i kvantemekaniske systemer (som atomer eller transistorer) og den tilhørende bølge funksjonen gir sannsynligheten for å finne en partikkel i en spesifikk posisjon.

Schrödingers ikke-relativistiske ligning ser slik ut:

{\displaystyle i\hbar {\partial  \over \partial t}\Psi (\mathbf {x} ,t)={\Big [}-{\hbar ^{2} \over 2m}{\boldsymbol {\nabla }}^{2}+V(\mathbf {x} ,t){\Big ]}\Psi (\mathbf {x} ,t)}

 

og beskriver en ikke-relativistisk partikkel med masse m som beveger seg i et potensial V = V(x,t), hvor Ψ er en generalisert bølgefunksjon avhengig av de variable som inngår i Hamilton-operatoren og hvor den reduserte Plancks konstant ħ = h/2π  og i er den imaginære enhet. Denne funksjonen vil i det mer generelle tilfellet ikke lenger være en enkelt bølge, men må heller kalles en kompleks sannsynlighetsamplitude der Ψ*Ψ gir sannsynligheten for å observere systemet i en tilstand med bestemte egenskaper.

Som Heisenberg kalkulerte en kveld rundt juletider: Du kan observere julenissens levering av presanger ELLER du kan få presanger. Du kan ikke ha begge deler.

GOD JUL ALLE SAMMEN!