Tags

, , , , , , ,

Ideen om innlegget kom til meg mens jeg var på vei for å holde et foredrag. Jeg har hatt kontakt via facebook med en Ordenssøster som er tøff, tør å gå sin egen sti og gjøre sine egne ting. Men rett før jeg gikk på flyet fikk jeg en melding hvor hun skriver at hun har dukket under for janteloven.

Glem alt om teambuilding, human resource management, empowerment og alle de andre amerikaniserte moteord fra management verdenen. Neste bølge av moteord er over oss og består av begreper som “Å tre inn i ens karakter“, “Nestekjærlighet” og “Den enkelte”.

Det har nemlig blitt moderne innen ledelsesteori å anvende Søren Kierkegaards filosofi. I de senere år har det blitt tydelig, at det skal mye mer til enn kjepp og gulrot – eller ordrer og lønnsøkninger – for å få medarbeidere til å yte deres ypperste på arbeidet. I dag fokuserer ekspertene på, at det skal være et felles verdigrunnlag for arbeidsplass, leder og medarbeider. Og når man derfor skal til å arbeide med det mest fundamentale i tilværelsen, har man oppdaget, at det er mer gull å finne i den danske filosofs verker fra midten av 1800-tallet enn i de nyeste teorier fra amerikanske management-guruer.

Kierkegaard er i tiden. Vi arbeider fortsatt med de andre og nyere begreper innen ledelse, men erkjennelsen er i ferd med å bli utbredt om at Kierkegaard sier noe vesentlig, mens mye av det andre kun er motebølger.

Det eksistentielle har stor appell, fordi det gir den enkelte mulighet for å reflektere over sin egen situasjon, uten at vi må analysere det som psykologer.

Ledere må kjenne seg selv bedre og fokusere på, hvordan ledere kan forstå deres medarbeidere bedre og gi dem mer frihet i arbeidet.

Jeg arbeider ut fra den tankegang, at hvis en medarbeider har valgt å arbeide for Kartverket, så handler de også i Kartverkets interesse. Og en vesentlig del av lederens oppgave er ikke å hemme det arbeid, som medarbeiderne er i gang med, ved å påtvinge dem andre oppgaver.


De fire stadier

Tilbake til Søren Kierkegaard: Sentralt i hans filosofi står oppdelingen i fire grunnleggende forskjellige personlighetstyper – eller “Stadier paa Livets Vei” som det heter hos Kierkegaard.

Spissborgeren lever sitt liv i overensstemmelse med andres forventninger og prøver å unngå å vekke for mye oppsikt. En typisk spissborger-leder er en person, som foretrekker å opprettholde en fasade av, at alt går godt. Konflikter unngås helst, og utviklingssamtaler blir et innholdsløst ritual. Spissborger-medarbeideren er medarbeideren, som hver dag arbeider mellom kl. 8.00 og 16.00 og leverer nøyaktig samme innsats hver dag.

Estetikeren iscenesetter seg selv og søker etter å nyte livet mest mulig uten noensinne å engasjere seg forpliktende. En typisk estetiker-leder er en person, som zapper rundt fra den ene nye ledelsestrend til den neste og bruker mange amerikanske management ord, men mer fordi det skal se og høres pent ut enn for å nå et veloverveid mål. En typisk estetiker-medarbeider er en selger, som arbeider for å nå det økonomiske målet pluss fem prosent, fordi det utløser bonusen.

Etikeren forsøker derimot å ta ansvar for sitt eget liv og samvittighetsfullt leve opp til, det som er etisk korrekt. En typisk etiker-leder er en sjef, som forsøker å leve opp til sitt personlige verdigrunnlag og virksomhetens etiske regnskap. En typisk etiker-medarbeider tilsvarer den sosialt engasjerte kollega.

Den religiøse er hos Kierkegaard det siste stadiet, hvor den enkelte forfølger det, som er hans innerste overbevisning ovenfor seg selv og Gud uten å la hverken normer eller regler stå i veien. En religiøs medarbeider eller leder er den personen, som brenner for kvaliteten av sitt arbeid og nesten er villig til å sette livet på spill for det. Personen behøver ikke være religiøs i tradisjonell forstand, men oppgaven betyr mye mer for personen enn mat på bordet. Personen er villig til å bryte regler og få kjeft, fordi personen tror på, at arbeidet fremmer et høyere mål. Men selv om denne typen medarbeider bryter regler, handler han grunnleggende i virksomhetens interesse. Derfor kan det være lurt å gi medarbeideren større frihet under ansvar.

Selv om menneskene hos Kierkegaard deles opp i disse fire typer, så er det viktig for ledere å forstå, at de ikke har med typer å gjøre. De må forstå, at den enkelte medarbeider er unik, og at det er grunn til å anta, at medarbeideren gjerne vil gjøre sitt beste.

Men først når leder og medarbeider kan møte hverandre som mennesker, som hverandres neste, kan det oppstå et fruktbart samarbeid.

Vi lever i en verden, hvor tilliten er borte. Vi kan ikke gjøre den minste ting, uten at noen skal kontrollere, evaluere og vurdere. Mitt forslag til lederne er, at de i stedet skaper noen rammer, som den enkelte medarbeider kan være seg selv innenfor. Noen kan mene det er et naivt synspunkt, men jeg anser det for mer naivt å tro, at man med styring og kontroll kan få mer ut av mennesker på en moderne arbeidsplass.

Jeg møter ofte oppfattelsen fra andre om at det er nødvendig å holde medarbeiderne i ørene. Vrangforestillingen er, at hvis man slakker på kontrollen, produserer medarbeiderne mindre. Men kjære ledere, hvordan ville dere selv reagere, hvis dere ble møtt med mer tillit og mindre kontroll kontra mindre tillit og mer kontroll?

Samtidig avviser jeg den utbredte oppfattelse, basert på Maslows såkalte behovspyramide, at først når man har fått dekket sine behov for mat på bordet og klær på kroppen, har man overskudd til å tenke på medansvar og selvrealisering.

Det er tull å påstå, at den sultne del av verdens befolkning ikke kan tenke på å være sosial, religiøs og vise nestekjærlighet. Derfor er det også vrøvl å tro at det kun er høytlønnede medarbeidere, som kan være engasjert ut over det de får lønn for.

Unorsk individualisme

Det er helt på det rene at den religiøse er Kierkegaards eget ideal. Selv om jeg primært opererer med de tre andre stadier – og med etikeren som ideal.

Etikeren er en leder, med et avklart forhold til seg selv, og som gjerne bruker mye tid på å overveie, hvorfor man treffer en konkret beslutning. Verdiledelse handler om å tørre diskutere, hvorfor man gjør det ene fremfor det andre, i stedet for å utarbeide et stykke papir med målsettinger, fordi et sånt stykke papir har alle andre virksomheter, og derfor må vi også ha et.

Den Kierkegaardske-etiske leder er et menneske, som både har et meget avklart forhold til seg selv og sin egen rolle, og som samtidig evner å vise ydmykhet ovenfor fellesskapet. Man skal klare å handle på fellesskapets vegne uten å gi slipp på sine egne personlige verdier.

I den forstand er etikeren mer fellesskapsorientert enn den religiøse, som er en gudebenådet individualist.

Kierkegaards tanker har alltid møtt massiv motstand, for de er stikk i strid med janteloven. På en måte er det veldig unorsk å ta utgangspunkt i den enkeltes frie valg og store muligheter. I USA er det mer vanlig å lære barn, at livet er ditt, og du kan velge å bli akkurat det du selv vil. Du kan tilogmed bli president, men det krever, at du arbeider hardt og engasjert for det.

Den etiske leder påtar seg en rolle, som består i å lede på en sosial og etisk måte, men også ut fra en grunnleggende kjærlighet, tillit, åpenhet og tro på livet. 

Les Søren Kirkegaards verker og finn tilbake til deg selv og det du tror på.