Tags

, , ,

Jeg er alltid skeptisk til alle såkalte spådommer om fremtiden. Grunnen til det er at de ikke bare tar feil, men fryktelig feil.

synsk

Det er en enkel årsak til det. Enhver spådom om fremtiden er en gjetning basert på fortidens mønstre ekstrapolert fremover i tid. Vi observerer hvordan ting har endret seg i fortiden og antar at de vil fortsette å endre seg på samme måte. Og nettopp det er grunnen til at så mange fremtids ‘profeter’ tar feil.

Det finnes to typer ‘profeter’. Du har de som blir æret, hvor alle tar enhver setning bokstavelig og som spår en forutsigbar fremtid basert på fortiden. Alle liker disse spådommene fordi de kan se logikken i dem: datamaskiner blir stadig mindre og kraftigere så i fremtiden vil de være enda mindre og enda kraftigere. Dra den videre og i en fjern fremtid vil datamaskinen være mikroskopisk og kraftigere enn hele menneskeheten. Folk elsker slikt- men disse ‘profetene’ tar vanligvis feil. 

Den andre typen ‘profet’ er den som innser at det er endringen som vil endre seg. Av og til så gir dette grobunn for bizarre fremtids scenarier hvor fremtiden tar et kjempesprang i en uventet retning som historien eller studier kunne forutsett. Det krever et modig og lateralt sinn for å være i stand til å foreta et slikt kjempesprang i fantasi. Folk har en tendens til å hate eller ignorere denne typen ‘profet’. De liker ikke uforutsigbarhet og de liker ihvertfall ikke endring. Ironisk nok får denne typen ‘profet’ ofte rett. Se bare på Kepler, Copernicus, Galileo og Leonardo som eksempler for uakseptable ideer som stemte 100%.

En sann ‘profet’ har fantasi nok til å kjenne igjen muligheter for uventet endring men også samtidig praktisk logikk til å vite at fremtiden tar alltid minste motstands vei.

Og nettopp derfor er det at vi, til tross for utallige spådommer, ikke har flyvende biler eller jet-packs. De praktiske betenkelighetene mtp pilot opplæring, massiv økning i drivstoff etterspørsel og forurensning samt sikkerhet har betydd at selv om teknologien er tilgjengelig, så har ideene ingen fremtid. Vi må bruke venstre hjernehalvdel for å legge kritisk tenkning til grunn før vi kan ekstrapolere en nøyaktigere fremtid.

Vi går ikke rundt i one-piece laget av aluminiumsfolie. Ren logikk tilsier at vi burde det – det er praktisk og bevarer varmen. Men vi gjør det ikke. Hvorfor? Fordi vi liker det ikke. Vi foretrekker ull og bomull. Vi foretrekker farger, snitt og mote.  For å spå fremtiden må vi bruke høyre hjernehalvdel og ta med oss litt emosjonell tenkning.

Vi må alle være ‘profeter’. Vi trenger alle å være istand til å forutse fremtiden til en viss grad for å kunne være istand til å håndtere den uunngåelige endringen som fremtiden bringer. For å gjøre dette så må vi bruke logikken i venstre hjernehalvdel sammen med mønstergjenkjenning og fantasi i høyre hjernehalvdel.

Fremtiden vil være merkelig – helt frem til vi ankommer og da vil den virke normal. Normal tenkning vil ikke hjelpe oss til å gjette fremtiden, men ‘rar’ tenkning kan kanskje få oss nærmere.