Tags

, , , ,

Ofte når folk tar ansvar for sitt eget liv så ser de tilbake på sin tidligere tilværelse og spør seg selv: “Hva var jeg redd for?” Et menneskeliv er lenger enn mange andre liv – sammenlign det gjerne med livet til en døgnflue. Døgnfluen legger sine egg nær vann og elver og tilbringer dagen lykkelig summende i solen og det kjølige vannet, parrer seg og spiser alger. Dette gjør den hele daen, hvis den er heldig. For det er alt en døgnflue får – en dag eller mindre. En døgnflue kan dø innenfor tretti minutter etter klekking fra dens larve. Å se en døgnflue klekke og senere dø er en kraftig påminnelse på flyktigheten av livet.

ephemera danica

Tenk om du var født som en døgnflue, eller rettere sagt: Tenk om du var født som døgnflue med all den kunnskap og intelligens som du har i dag – vitende om at livet er drastisk begrenset og at døden er nærstående. Hva ville du gjort? Ville du dalt til jorden og ligget der sammenkrøpet i fortvilelse mens du venter på å bli spist? Eller ville du evaluert situasjonen og de uttallige mulighetene for nytelse og erfaring som er gitt en døgnflue i dens korte liv og si: “JA! Det har aldri fantes en bedre tid til å leve!”

Det ville være dumt å ikke gjøre det siste. Å virkelig leve livet i dets fulle potensial er å bekrefte selve livet. Ingen vet når deres tid er omme. Du kan trene, spise sunt og unngå stress – på lang sikt kan det redusere risikoen for kreft eller hjertesykdom MEN det endrer ikke en ting når en sjåfør kjører på deg når du krysser gaten fordi han fikler med mobilen og ikke er oppmerksom eller når du får en istapp i hodet fra en høy bygning om vinteren. OK, så er sjansene for å få en istapp i hodet nokså liten og det samme er påkjørsel hvis du selv er oppmerksom. Men det endrer ikke det faktum at du har ikke kontroll med livet eller døden.

Når du våkner imorgen så gi deg selv et øyeblikk til å reflektere over hvor fantastisk det er at du får oppleve en ny dag. Si “Takk!”. Livet blir mer intenst når det leves i dødens nærvær. Når du spiser frokost så spør deg selv: “Ville jeg valgt corn flakes som mitt siste måltid? Er dette den beste kaffen som finnes? Ville jeg i det hele tatt drukket den hvis jeg bare hadde en time igjen å leve? Hva skjedde med den boken du begynte å skrive for lenge siden? Fjellene i Himalaya – har ikke de kalt på deg lenge? Hva med det ødelagte vennskapet som du kunne reddet med noen få gode ord – ord du aldri har funnet hvordan du skal uttale?” Hvem vet, innen du kommer deg på jobb er du kanskje klar for å gjøre endringer?

Vi lever alle med følelsen av at vårt potensiale ligger akkurat utenfor rekkevidde – drømmer og ønsker vi har lyst til å realisere men som vi ikke klarer å gjøre til virkelighet.

Lev livet ditt som et skarpt lysglimt i et ellers mørkt rom. Gled deg over eksistensens gave og i alle mulighetene livet gir deg. Gjør du dette lever du i ånd med eksistensielle filosofer som Friedrich Nietzche, Albert Camus, Jean-Paul Sartre og Martin Heidegger.