Tags

, , , , , ,

Wir stolpern; der Übermensch pflanzt einen Fuß, wo es keine bestimmte halten ist; und in dem Kampf, der das ganze von uns folgt erhalten geschleppt.” ~”We stumble on; the Übermensch plants a foot where there is no certain hold; and in the struggle that follows, the whole of us get dragged up.

Nietzsche skrev kraftfull og gripende filosofi i sin tid, som han hentet mange produktive ideer i. Og det er trolig ingen begrep mer forvirrende, både for filosofer og legfolk, enn begrepet om Übermensch (som kan oversettes løst til supermann , og direkte til Overmenneske). I dette innlegget vil jeg forsøke å dissekere dette merkelige konseptet og prøve å få litt klarhet i det, slik at vi kan bruke det som et verktøy mot vår egen selvutvikling. Det interessante er at Nietzsche var ikke den første personen til å skrive om konseptet. Begrepet dukket først opp i Goethes Faust (del I, 1808), 40 år før Nietzsche ble født, og vises bare én gang i hele stykket: “Was ärgert Sie, oh Übermensch !” ~ “Hva irriterer deg, oh Overmenneske!” sier en ånd fra himmelen i svar på Fausts desperate bønner om et glimt av det Evige. Uten tvil så leste Nietzsche dette stykket, og ble så rørt av det at han bestemte seg for å vie en hel bok til ideen: Also sprach Zarathustra. Bokens eneste oppgave og raison d’etre består i å vrenge den menneskelige sjel. Men det lykkes bare hvis leseren er åpen nok til å motta den. Og likevel, selv i Zarathustra var det bare et par korte avsnitt som direkte taler til konseptet, selv om hele boken henspiller på det.

For vårt formål her, vil vi bryte ned disse avsnittene og se hva vi kan få ut av det. Første avsnitt begynner slik: “Ich lehre euch den Übermenschen. Der Mensch ist Etwas, das überwunden werden soll. Was habt ihr gethan, ihn zu überwinden? Was ist der Affe für en Menschen? Ein Gelächter oder eine schmerzliche Scham. Und ebendas soll der Mensch für den Übermenschen sein: ein Gelächter oder eine schmerzliche Scham.” ~ “I teach you the Übermenschen. Man is something that should be overcome. What have you done to overcome him? What is the ape to a man? A laughingstock or a painful embarrassment. And just that shall man be to the Übermenschen: a laughingstock, a thing of shame“. Det virker som om Nietzsche spotter menneskeheten og sin manglende evne til å utvikle seg. Han synes å kalle på en form for aggressiv evolusjon, en avhengig ikke på tingenes væren, men på tingenes bliven, på at ting endrer seg og transformerer til hva naturen har i vente for det. På samme måte som en eikenøtt blir til et tre, eller en larve blir en sommerfugl så er kanskje vår unike kjemi, vår primal kjerne bevegelig på samme måte. I likhet med eikenøtten og larven så har vi alle en naturlig og sunn transformativ prosess som bare naturen kjenner. Kanskje naturen vet at akkurat som apen måtte overvinne seg selv for å bli menneske, må mennesket overvinne seg selv til å bli Übermensch. Larven er til sommerfuglen som mennesket er til Übermensch. Det er kanskje dette Pema Chödrön mente da hun skrev: “Only to the extent that we can expose ourselves over and over to annihilation can that which is indestructible in us be found.”.

Andre avsnitt begynner slik: “Seht, ich lehre euch den Übermenschen! Der Übermensch ist der Sinn der Erde. Euer Wille sage: der Übermensch sei der Sinn der Erde! Ich beschwöre euch, meine Brüder, bleibt der Erde treu und glaubt Denen nicht, welche euch von überirdischen Hoffnungen reden! Giftmischer sind es, ob sie es wissen oder nicht. Verächter des Lebens sind es, Absterbende und selber Vergiftete, deren die Erde müde ist: so mögen sie dahinfahren! Einst war der Frevel an Gott der grösste Frevel, aber Gott starb, und damit auch diese Frevelhaften. An der Erde zu freveln ist jetzt das Furchtbarste und die Eingeweide des Unerforschlichen höher zu achten, als der Sinn der Erde!” ~”Behold, I teach you the Übermensch. The Übermensch is the meaning of the earth. Let your will say: the Übermensch shall be the meaning of the earth! I beseech you, my brothers, remain faithful to the earth, and do not believe those who speak to you of otherworldly hopes! Poison-mixers are they, whether they know it or not. Despisers of life are they, decaying and poisoned themselves, of whom the earth is weary: so let them go. Once the sin against God was the greatest sin; but God died, and these sinners died with him. To sin against the earth is now the most dreadful thing!“.

Han kaller på hengivenhet til jorden og sier bokstavelig talt at Übermensch er betydningen av selve jorden. Han henstiller oss til å forkaste utopiske håp og omfavne verden slik den er, i all sin jordiske prakt. Det er nesten som han prøver å minne oss om å komme tilbake i kontakt med naturen, å sammenkoble den avkuttede navlestrengen, og å slutte å forgifte naturen til ingen ende. Man kan også forestille Übermensch med dype røtter og lange greiner, trekke himmelen ned og løfte jorden opp for å koble sammen våre høyere og lavere Selv. Zarathustra lærer oss at for å unngå selvfornektelse så må vi dykke ned i vår urtids Selv: det sted hvor naturen og den menneskelige sjel fusjonerer og blir en kontinuerlig ting. Ellers vil den moderne selvrealisering konsumere seg selv og vår urtids Selv bli forkastet, noe som er tydelig på den kvelende konsumentkultur som florerer i verden i dag. Når vi trekker ned livet etter døden, trekker vi opp underverdenen . Det er en eksistensiell omveltning av monumentale proporsjoner. Derav det presserende behovet for Übermensch.

Det tredje avsnittet begynner slik: “Der Mensch ist ein Seil, geknüpft zwischen Thier und Übermensch, – ein Seil über einem Abgrunde. Ein gefährliches Hinüber, ein gefährliches Auf-dem-Wege, ein gefährliches Zurückblicken, ein gefährliches Schaudern und Stehenbleiben. Was gross ist am Menschen, das ist, dass er eine Brücke und kein Zweck ist: was geliebt werden kann am Menschen, das ist, dass er ein Übergang und ein Untergang ist. Ich sage euch: man muss noch Chaos in sich haben, um einen tanzenden Stern gebären zu können. Ich sage euch: ihr habt noch Chaos in euch.
Wehe! Es kommt die Zeit, wo der Mensch keinen Stern mehr gebären wird. Wehe! Es kommt die Zeit des verächtlichsten Menschen, der sich selber nicht mehr verachten kann.
Seht! Ich zeige euch den letzten Menschen” ~”Man is a rope, tied between beast and Übermensch –a rope over an abyss. What is great in man is that he is a bridge and not an end: what can be loved in man is that he is an overture and a going under. I say unto you: one must still have chaos in oneself to be able to give birth to a dancing star. I say unto you: you still have chaos in yourselves. Alas, the time is coming when man will no longer give birth to a star. Alas, the time of the most despicable man is coming, he that is no longer able to despise himself. Behold! I show you the last man“. I utgangspunktet informerer han oss om at mennesket er en kokong, en prosess vi beveger oss igjennom, en mellommann; at mennesket er bare drektighetsprosessen mellom larven av ape og sommerfuglen av Übermensch . Vi er bare en bro mellom dyr og Übermensch. Akkurat som kaoset i en kokong føder en sommerfugl, så vil også kaoset i oss selv føde Übermensch. Men han advarer oss også, om noe fælt, om den avskyelige mann: resultatet av ikke å bli et vesen som får evnen til å overvinne seg selv. Med den hensikt å forebygge at vi blir denne avskyelige mann, så må vi oppdage den indre-Übermensch, det opprinnelige geni, det sammensmeltede Selv, den menneskelige kameleon liknende tilstand, den epistemologiske lengsel. Vi kan argumentere for at det er for sent, at “avskyelig mann” er i majoritet og Übermensch er i mindretall. Andre kan hevde at det alltid har vært tilfelle. Uansett, er ikke målet å endre andre. Målet er å åpenbare for alle at endring er mulig, og når alt kommer til alt – uunngåelig.

Så hvorfor kjempe imot endringen? På tysk betyr Überwindung selv-beherskelse, eller selv-overvinnelse . Überwinden betyr å overvinne . Mensch betyr mann eller menneske. Så “Selv-overvinnende Menneske” synes å være den mest nøyaktige oversettelsen av Übermensch. Nietzsche brukte Übermensch som en personifisering av potensiell øko-sentrisk genii og viser at Sannheten beveger seg, og når den beveger seg så knuses troner og altere. Faktisk er selv-overvinnelse livsoppgaven til Mennesket. Hvis vi aldri oppdager denne livsoppgave, begrenser vi oss til bare å eksistere. “He who joyfully marches to music in rank and file has earned my contempt” skrev Einstein. “He has been given a large brain by mistake, since for him the spinal cord would fully suffice.“. Med mindre vi uforvarende ønsker å pådra oss Einsteins forakt må vi finne en metode for selv-overvinnelse , selv-ransakelse, og selv-kapitulasjon som skyver oss forbi våre utilstrekkelige mentale paradigmer og komfort soner og tvinger oss til å finne styrke til å trosse den berikende storm som livet er. Nietzsches Übermensch er bare en slik styrke.

David Bowie‘s sang “The Supermen“, fra hans 1970 album The Man Who Sold the World, var inspirert av Nietzsche