Tags

, , , , ,

Luke Skywalker stod på en sanddyne helt i utkanten av sin onkels eiendom og kikket forventningsfullt på tvillingmånene til Tatooine. Om bare fremtiden var like storslagen som de to store himmellegemene. Luke hadde blitt oppfostret hos sin onkel og tante som drev en fuktighetsfarm på den fjerne ørkenplaneten. Når Luke stirret inn i fremtiden så han ingenting annet enn kjedsomhet og hardt arbeid. Lukes hjerte strømmet over med eventyrlyst men livet hadde ikke gitt ham noen ressurser som kunne sette ham istand til å realisere sine drømmer. Lukes drømmer forble nettopp det – drømmer. Hans skjebne var å arbeide med innhøstingsredskapen på sin onkels farm for resten av livet. Eneste form for glede var begrenset til å kjøre landspeederen sin gjennom ørkenkløfter og å prute på prisen på droider hos Jawa.

c48d75103cc97b16e669080f677c2bae

Alt dette endret seg den dagen Luke fikk se et hologram av en vakker prinsesse som ba om hjelp. Luke søkte hjelp hos en eremitt i ørkenen ved navn Ben Kenobi som viste seg å være en Jedi ridder. Snart samarbeidet Luke med pirater, ble forfulgt fra planet til planet og kjempet mot Imperiets tropper. Mens hans kunnskap, evner og erfaring vokste for hver dag.

Luke var altfor ydmyk til å innrømme det men hans skjebnesans ekspanderte like raskt.

Ved å utvide sin base av styrkende opplevelser og arbeide frem et rikt og variert sett av evner så lærte Luke å forutse en bred og styrkende fremtidssans. Han trengte det den dagen Darth Vader fortalte Luke at han var hans far. “Join me. It is your destiny”, sa Vader mens han rakte frem sin sorte hanskekledde hånd. Luke hang i et rekkverk fra en antenne over en hylende avgrunn – døden var i øynene hans men han var ikke slått! Han visste at ihvertfall noe av det Vader sa ikke var sant.

Darth Vader var muligens hans far men å bli med ham var ikke Lukes skjebne. Luke kjente sin skjebne bedre enn som så – han hadde selv valgt den. Ved å ta Rebel Alliance sin side i kampen så ville han gjøre sitt beste for å ødelegge Vaders imperie eller så ville han dø i forsøket.

Luke Skywalker bekreftet sin skjebne. Han slapp rekkverket og falt.

Lukes karakter i den originale Star Wars trilogien viser oss på en flott måte om hvordan du kan ved å bygge opp et rikholdig sett evner og projisere/se for deg nye visjoner om fremtiden kan endre vår oppfatning av skjebnen. Alle har vi en oppfatning av skjebnen. Det er visjonen vi har om hvor det er mest sannsynlig at vi ender opp til slutt når alt er oppgjort. Denne visjonen kan (og gjør ofte) endre seg fra dag til dag. Legg merke til hvordan den glir inn og ut av fokus avhengig av humøret ditt. Når du føler deg glad, opprømt og positiv så er fremtiden helt åpen. Når du er lei eller føler deg nedfor så virker fremtiden stengt. Mennesker som har en høyere sans for fremtiden nører gjerne oppunder ved å holde seg aktive og fremtidsfokuserte. I tillegg arbeider de konstant med å finne nye veier inn i fremtiden ved å bygge videre på sine evner og ved å tenke ut nye måter å bruke evnene sine på.

Ved å ta eierskap over dine evner og bruke krefter på å projisere dem så er det mulig å skape store fremtidsvisjoner. Ved å resirkulere fortiden så kan du forvandle din oppfatning av skjebnen og endre livet samtidig.

Heidegger kaller prosessen om å skape vår egen skjebne ved å resirkulere fortiden for ‘temporalization’. Det som faller meg nærmest hvis jeg skal forklare dette er å tenke på dette som å spinne eksistensielle livstråder inn i fremtiden. Tenk bare på hvordan antikkens grekere så på dette. Grekerne trodde at når et barn var født så ville Moirae eller Skjebnene spinne en tråd som ville bestemme utfallet av barnets liv. Skjebnene ble fremstilt som tre kvinner. Clotho vevde tråden på sin rokke, Lachesis målte tråden med sin linjal og bestemte tiden hvert individ skulle leve og Atropos klippet tråden med sin saks og bestemte derved individets dødsøyeblikk. I norrøn mytologi hadde vi Nornene hvis jobb er å spinne, måle og klippe livstråder (skjebnetråder) for menneskene. Nornene Urd, Verdande og Skuld spinner livstråder, skjærer merker i tallstaven og måler ut menneskers skjebner ved Urds brønn ved Yggdrasiltreet.

800px-Nornir_by_Lund

I gamle dager var personlig skjebne bestemt. Alt som kunne skje deg i livet hadde allerede blitt spunnet og det beste en kunne gjøre var å akseptere ens skjebne og gjøre sitt beste for å leve den ut med verdighet.

Grekerne og vikingene tok feil. Vi ser kanskje ikke Lachesis sin linjal eller Verdane sin tallstav. Vi kan heller ikke gripe fatt i sakse til Atropos eller Skuld for å utsette tidspunktet for vår død. Men vi spinner livstråder og skjebnetråder hele tiden. Vi sitter alle foran Clothos eller Urds rokke, strekker hånden inn i kurven med skjebner og spinner eksistensielle skjebnetråder inn i fremtiden.

Hvor mye tid hver dag bruker du på å spinne eksistensielle skjebnetråder inn i fremtiden? Ikke tenk på dette som dagdrømmer. Dette er visjonering – noe vi oftest forbinder med innovatører eller store ledere. Men faktum er at vi alle skaper visjoner om fremtiden hver eneste dag. Vi visjonerer når vi går ut av sengen hver morgen, arbeider på autopilot som styres av hukommelse og vi visjonerer når vi faller i sengen på kvelden utslitt av dagen mens vi lar underbevisstheten forberede oss på neste dag.

Visjonering er ikke alltid en bevisst prosess. Ofte resirkulerer vi erfaringer uten å tenke oss om og lar underbevisstheten forutse fremtiden.

Vi er så vant til å visjonere at vi ikke legger merke til at vi gjør det. Hovedsaklig fokuserer vi på målet på slutten av tidslinjen vår. Vi lever som laserstyrte missiler som er på vei mot målet. Av og til er vi så opptatt av å nå våre mål at vi ikke stopper opp og tenker over hva som skjer når vi når vårt mål… BOOM!

Det første kysset – check! Den første bilen – check! Russetiden – check! Første jobb – check! Resultatmåling etter resultatmåling etter resultatmåling – check, check, sukk… Vi våkner om morgenen og sjekker kalenderen for å se hva dagen bringer. Når solen går ned så sjekker vi av på vår to-do liste for å sjekke at vi har nådd alle dagens mål.

Spør vi oss selv noengang: er dette å leve?

Når vi identifiserer våre temporale mål fremfor skapelsen av eksistensielle tidslinjer så glemmer vi at vi visjonerer og skaper vår oppfattelse av skjebnen. I prosessen så overser vi vår essensielle kraft til å skape vår fremtid. Det er viktig å ta et skritt tilbake og se på deg selv som engasjert i visjonering. Du vever din egen skjebne – aldri glem det!

For å spinne myndiggjørende tidslinjer inn i fremtiden så må du forsøke å forutse fremtiden fra et kraftfullt ståsted. Start med å definere opp dine egne evner. Spør deg selv: “Hvordan kan jeg bruke mine evner akkurat nå, slik at de vil påvirke måten livet mitt utfolder seg på en positiv måte?” Projiser en eksistensiell tidslinje fra ditt ståsted i din nåværende hverdag. Gjør dette hver gang din situasjon endrer seg og du vil åpne vinduet til din egen fremtid. Forsøk å åpne så mange vinduer som du klarer – slipp lyset inn!

Den viktigste tingen du kan gjøre i ditt liv er å bruke denne teknikken hver gang situasjonene endrer seg. Neste gang livet gir deg en overraskelse så bruk anledningen til å ta i bruk nye evner eller bruk eksisterende evner på en litt annen måte – se hva som skjer da. Ved å bruke dine evner på en kreativ måte så kan du forandre endringen.

Vev dine eksistensielle skjebnetråder og strekk deg etter stjernene. Kan hende du klarer å ta på Tatooine sine måner underveis 🙂