Tags

, , , , ,

Reflekter ett øyeblikk over Einsteins ord: ‘Alle er genier, men hvis du dømmer en fisk ut fra dens evne til å klatre et tre så vil den leve hele sitt liv i troen på at den er dum’. Hva tror du han mente med dette?

image

Tanken er selvsagt en lek over idéen av en fisk ute av vannet. I sitt rette og våte element er en fisk nærmest en magisk skapning definert med sin grasiøsitet, fart og smidighet. Ute av sitt element så er disse gavene verdiløse. Den eneste måten for en fisk å klatre et tre er i hånden på en ape som bærer den med seg for å spise den til middag. Hvis vi skulle bedømme geniet av en fisk basert på dens evne til å klatre trær så hadde vi konkludert med at fisken var ‘waste of space’.

Fisken er selvsagt kun en analogi. Einstein ønsker å oppmuntre oss til å tenke annerledes på vårt eget potensial. Han ber oss overveie muligheten at vårt eget geni kan være skjult for oss på grunn av miljøet eller miljøene vi lever i. Har du noensinne sett en ape gli mellom koraller eller en stim med aper som finner maten sin i vannet mår tidevannet trekker seg tilbake? Vi ville aldri dømme evnene til en ape basert på hvordan den oppfører seg på bunnen av atlanteren. Så hvordan kan det ha seg at vi dømmer våre egne evner basert på hvordan vi selv fungerer i miljøer vi ikke valgte selv men rett og slett bare befinner oss i?

Som en fisk ute av vannet så ser vi alle rundt oss svinger seg mellom trærne mens vi forbanner vår uflaks som gjorde at vi ble født klumsete og dumme. Men hva om vår tilsynelatende mangel på talent rett og slett bare er en mangel på å passe inn – en mangel på å passe inn i mellom våre personlige evner og den kontekst det er forventet at vi skal bruke dem i?

Hvilke miljø trenger du for å kultivere dine evner og gaver? Kanskje kaoset i et restaurantkjøkken? Kanskje i ordenen og presisjonen av regnskap, hvor alt har et nummer og en verdi? Kanskje på en isolert fjelltopp midt i ødemarken hvor du kan jakte og nakenbade i elven? Vi er alle forskjellige og vi behøver alle våre egne miljøer for å realisere de gaver vi er født med og for å bli det vi kan bli.

Aldri anta at det miljøet du har blitt født inn i eller kalibrert til er det beste for deg. Verden er liten men samtidig stor nok til at det finnes en myriade av forskjellige steder, områder, firmaer, samfunn, grupper, plattformer, og fag som du kan gli rett inn i. Glem alt om hva du har blitt fortalt om hvem du er. Hvis du vil finne deg selv så trenger du å miste deg selv først.

Det er kanskje det Benjamin forsøkte å beskrive i sitt fantastiske dikt ‘I am’:

I am odd, I am new
I wonder if you are too
I hear voices in the air
I see you don’t, and that’s not fair
I want to not feel blue

I am odd, I am new
I pretend that you are too
I feel like a boy in outer space
I touch the stars and feel out of place
I worry what others might think
I cry when people laugh, it makes me shrink

I am odd, I am new
I understand now that so are you
I say I “feel like a castaway”
I dream of a day that that’s okay
I try to fit in
I hope that someday I do
I am odd, I am new.
–Benjamin Giroux 10 år–