Tags

, , , , ,

Etiske teorier gir oss et normativt rammeverk som kan hjelpe forretningsaktører til å ta mer informative og strengere moralske avgjørelser. Hvis vi generaliserer litt så kan vi si at det i dag er tre etiske teorier som er fremtredende innen forretningsverden: Utilitarisme, etikk om plikt og etikk om rettigheter. Generaliserer vi ytterligere så kan vi samle de to siste inn i Kant sin filosofi om ansvar, rettigheter og plikter. Med andre ord: Utilitarisme og Kantisme.

Hver av disse har sine distinkte svakheter og styrker og siden ingen av disse etiske teoriene gir en feilfri fremstilling av moralsk rett og galt, så derfor tenkte jeg å bringe Thomas Aquinas sin moralfilosofi inn i forretningsverden. Thomas Aquinas var den mest fremtredende filosofen i middelalderen (1225 – 1274) og er den filosofen jeg har lest mest om og analysert mest opp gjennom min utdannelse.

St-thomas-aquinas

Thomas Aquinas blir sjelden eller aldri nevnt innen forretningsetikk, men jeg mener at hans moralfilosofi er veldig relevant for ledelse og etiske beslutningsprosesser. Spesielt mener jeg at Aquinas filosofiske etikk unngår de intrinsiske begrensningene i utilitarisme og Kantisme.

Forretningsetikk har vært i overskriftene kontinuerlig siden 2007 da de harde økonomiske realitetene skylte over store deler av verden. Bankverdenen imploderte og det fulgte massevis av redningspakker for å forsøke å holde bankene kunstig i live. I tillegg var det livlige debatter rundt det moralske fundamentet og fremtiden for kapitalisme. En sak mottok særlig mye pressedekning – lønningene og størrelsen på fallskjermene hos lederne i disse bankene – og det ble brukt sterke moralistiske uttrykk som grådighet, misunnelse, stolthet og arroganse. Foruten bankene er det mange andre eksempler som bekrefter viktigheten av etikk innen forretningsverdenen. Mer enn 40 slike skandaler har internasjonale selskap vært involvert i iløpet av disse 10 årene. Eksempelvis: Wal-Marts korrupsjonsskandale i Mexico, Olympus sin corporate governance skandale, News of the World sin telefon hacking, LIBOR skandalen, Halliburton osv, osv. I Norge har vi hatt DNB (flere forskjellige tilfeller), Norges fotballforbund med skyhøye lønninger, Norsk Idrettsforbund med sine reiseregninger, Statoil i Angola, osv, osv. Alt dette er eksempler på at regjeringers regulativer og selv-regulerende markedsmekanismer ikke kan forhindre etisk uærlig oppførsel.

På den annen side ser vi at firmaer som virkelig bryr seg om etisk god ledelse har generelt høyere profitt, bedre produktivitet, lavere turn-over og andre fordeler. Vi ser at firmaer, etter krisen i 2007 og frem til nå, står foran en monumental utfordring i å reparere sine tvilsomme rykter. Firmaer må forsterke sine kulturer, bygge nytt lederskap og tenke nytt i forbindelse med forretningsetikk. For å kunne gjøre det så trenger de stødige normative rammeverk som bringer frem firmaets visjon, misjon og beslutningsprosesser. Selv om majoriteten av firmaer allerede har sin forretningsetikk på plakater klistret opp i sosiale soner og i heiser og publiserer detaljerte rapporter så mangler dette vanligvis normativ klarhet og sammenheng. Den moralske berettigelsen av vedtatte verdier blir vanligvis veldig vag – typisk: ‘Vi i firma P, tror på X, Y og Z fordi det er det rette å gjøre’. En forklaring på hvorfor ‘X, Y og Z er det rette å gjøre’ følger sjeldent eller aldri. I tillegg så er det en gryende bevisstgjøring rundt utilstrekkeligheten i homo economicus modellen – visjonen om mennesket som rasjonelt utnytter til maksimum konvensjonell økonomi. Denne modellen er en farlig karikatur av et menneske som selvskadende og sosialt destruktiv. I møte med disse utfordringene mener jeg at Thomas Aquinas sin moral filosofi gir et solid og globalt gyldig etisk fundament for ledelse.

Aquinas moralteori er en verdifull kilde til kunnskap om beslutningstakingsferdigheter og karaktertrekk som bør være tilstede hos ansvarlige ledere som leder med personlig integritet og samfunnsansvar. Dessuten unngår Aquinas sin moralfilosofi de svakheter og begrensninger som ligger i utilitarisme og Kantisme – de to største moraltradisjonene som dominerer forretningsetikk.

I motsetning til Adam Smith, grunnleggeren av moderne økonomi, så etterlot ikke Thomas Aquinas noen voluminøse arbeid innen økonomi. Han gir oss noen sporadiske kommentarer om moralsk rett og galt innen handel, innskutt i hans diskusjoner om menneskelige dyder og laster. Han er spesielt kjent for sin læren innen bedrageri, rettferdig pris og åger – allikevel ønsker jeg å se om ikke Aquinas moralfilosofi også vil kunne passe meget godt innen ledelse. Hans forklaringer om menneskets natur, moralsk godhet og lykke er veldig relevante innen beslutningsprosesser og ledelse.

Thomas Aquinas starter del to av sin Summa Theologiae med en definisjon av mennesket som ‘an image of God; intelligent being endowed with free-will and self-movement’. Intelligens gir mennesket kapasitet til inter-legere (evnen til å forstå og skjelne). Mennesket har også fri vilje som betyr at mennesket kan velge mellom forskjellige måter for oppførsel. Aquinas sin definisjon av mennesket er virkelig frigjørende – den frigjør ledelse fra lenkene til blind materialisme, effektivitet, profitt maksimering eller andre former for vitenskapelig eller økonomisk determinisme. Etiske feil hos Enron, Parmalat, Siemens, Halliburton, AIG og mange andre bedrifter viser at markeder opererer ikke bare på økonomi men også på etikk. Markeder opererer ikke alltid mot stadig bedre effektivitet, de er heller ikke selv-korrigerende. Det vil være nonsens å forsøke å motbevise regelen om tilbud og etterspørsel, økonomiens omfang eller andre generelle regler innen økonomi men det er allikevel rom for etikk.

Ledelse er en blanding av etikk, ledelse og økonomi. For å kunne gjøre sunne valg må ledere lære seg å kombinere axiologi, økonomiske lover og ledelsesverktøy. De må bruke innsikten av disse tre i konkrete ledelsessituasjoner og spørsmål. For eksempel: profittdeltakelse, ansettelser, universal utforming for å kunne ivareta handikappedes rettigheter, arbeids- og fritids balanse, lønn, prising, reklamekampanjer, hvordan talenter kan beholdes osv, osv.

I 1970 så skrev Milton Friedman, en amerikansk økonom, boken ‘The social responsibility of business is to increase its profits’. Han argumenterer der at det eneste ansvaret ledere har er å maksimere profitt innenfor rammene av loven og etiske vaner. Selv om Friedman ikke tar helt feil, så er det viktig å huske at formålet med en virksomhet ikke kun er å tjene maksimalt med penger. Aquinas forteller oss at materielle verdier som mat, klær, bolig og lignende støtter den menneskelige natur. Penger er noe mennesket oppfant for ‘the convenience of exchange, and as a measure of things salable’.

Mennesket søker etter materielle eiendeler og penger for å kunne kjøpe ‘the necessaries of life’. Aquinas advarer oss at ‘the desire for artificial wealth is infinite, for it is the servant of disordered concupiscence’. Våre materielle ønsker er uendelige på en slik måte at forbruksvarer ikke genererer en varig tilfredsstillelse. ‘When we already possess them, we despise them, and seek others’. Thomas Aquinas forutså moderne psykologi og adferdsøkonomi i the Easterlin Paradox som bekrefter at det å kjøpe varer er en sirkel av fortryllelse, oppkjøp og gradvis disillusjon. Det er en pendelbevegelse som går fra ønske til overflod og tilbake igjen – som alltid er en blanding av glede og fortvilelse. Aquinas sin kommentar om velstand og materielle eiendeler gir oss en sterk grunn til å tenke på nytt angående de rådende modellene for produksjon og forbruk. Den flyktige naturen til materiell tilfredsstillelse burde oppmuntre virksomheter til å ta inn over seg mer bærekraftige og meningsfulle modeller for produksjon og forbruk.

Aquinas skiller også mellom etisk gode og etisk dårlige ledere innen hans diskusjoner om profittgrenser. Den første anstrenger seg for å tjene andre gjennom sin bruk av arbeidsomhet og oppfinnsomhet. Han leder sin virksomhet på best mulig måte for eierne og for det felles gode. Den andre er i virksomheten kun for profittens skyld, hvilket plasserer ham moralsk på glattisen. Maksimering av profitt, som hovedmål for virksomheten, er en fare for personlig integritet og sosialt ansvar for lederen av virksomheten. Selv om det er ingenting galt i å ha en virksomhet som tjener penger og går med overskudd, så er det galt å jage etter profitt kun for profittens skyld. Aquinas observerer at ‘when people do business merely for the sake of profits, they are acting out of a disordered desire for profits that knows no limit, but tends to infinity’. Penger er økonomiske virkemidler og ikke et mål i seg selv. Hensikten med penger er å fasilitere markedsutveksling. Hensikten med virksomheter er å gi sunne varer og tjenester som responderer til livsnødvendigheter. Akkurat som hensikten til medisin er menneskets helse, så er hensikten til virksomheter menneskets velvære og komfort. Når profitt blir det viktigste målet for en virksomhet så er menneskeverd i fare. En virksomhet som søker stadig større profitt og overskudd vil alltid være fristet til å bruke sine ansatte, kunder og andre som instrumenter for å kunne nå målet. Når det som skal være middel (profitt) erstatter det som skulle være målet (tjeneste til samfunnet) så øker risikoen for dårlig ledelse dramatisk – vi ser dette som korrupsjon, samarbeid med ikke-demokratiske regimer, sweatshops, innsidehandel osv. De siste ti årene så har ‘etikk’ og ‘forretningsetikk’ blitt fasjonable altomfattende uttrykk som ofte blir brukt i politiske, økonomiske og moralistiske debatter om kapitalisme og frie markeder. Dette fenomenet demonstrerer en gryende bevissthet om viktigheten av etikk i det offentlige rom. Men ledere er ikke alltid sikre på hvilke normative rammeverk de burde implementere eller hvilke etiske prinsipper de burde følge. Thomas Aquinas kan hjelpe med dette siden han kan forklare oss de mest universelle prinsipp som styrer menneskets oppførsel. Det første prinsippet, sideresis, forteller oss at mennesket skal gjøre gode ting og unngå ondskap – men hva betyr å gjøre gode ting? Aquinas definerer moralsk gode som ‘all those things to which man has a natural inclination’ i samsvar med menneskets rasjonelle natur – han setter også navn på de mest fundamentale menneskelige gode ‘preservation of life, education of offspring, knowledge of God, and [living] in society’. I tillegg så forutser Aquinas svakhetene i utilitarismens visjon om moralsk gode. Han viser til at ‘the goodness of an action is not caused by the goodness of its effects’.

Det er ingen tvil om at utilitarisme som fokuserer på konsekvensene av en handling er, opp til et punkt, til god hjelp for å kunne ta solide beslutninger i en kompleks situasjon – eksempelvis allokering av ressurser, strategiske investeringer, dialog med interessenter osv. Men, ikke alle beslutninger kan reduseres til kost-nytte. Den etiske verdien av en handling bestemmes ikke bare av konsekvensene men også av dens moralske innhold og moralske mål. Dette er hvorfor korrupsjon, sweatshops etc er uakseptabel forretningspraksis selv om de tilsynelatende favoriserer et større marked for et større antall konsumenter. Den gyldne leveregel (alt hva I vil at andre skal gjøre mot eder, det gjøre og I mot dem) forplikter virksomheter til å behandle sine ansatte, kunder, leverandører og andre med respekt og verdighet – noe som ikke er avhengig av et regnestykke basert på konsekvensanalyser. Samtidig så er Aquinas sin visjon om moralsk gode mer operativt og inspirerende enn Kants pliktetikk. Selv om oppfyllelsen av deontologiske plikter ligger til grunn for all profesjonell virksomhetsoppførsel så nødvendiggjør kompleksitetene i en virksomhet at vi går utover rigide prosedyrer og standarder. Som leder må du yte mer enn kun å oppfylle dine plikter hvis du ønsker å bli en virkelig god leder. Når du ser på ditt yrke gjennom Kants ‘briller’ så ser du ansvar, rettigheter og plikter. Når du ser på ditt yrke gjennom Aquinas ‘briller’ så ser du et kall, en hensikt og en kilde til personlig oppfyllelse. Aquinas etikk er et ordnet eksempel på dydsetikk. Dyd er vaner eller perfeksjon av vilje og intellekt som tillater oss å gjøre gode avgjørelser. Dyd hjelper oss til å unngå irrasjonelle utskeielser som truer vår selvoppnåelse. Det finnes fire kardinal dyder: klokskap, rettferdighet, måtehold og mot. Klokskap betegner ‘certain rectitude of discretion in any actions or matters whatever, wisdom concerning human affairs and right reason with respect to action’. Rettferdighet er en dyd som refererer til inter-personlige forhold. Den kaller til ledere om å gi alle interessenter det de har krav på selv om du ikke trenger å gjøre det. Uten å gå unødvendig i dybden om Aquinas sin definisjon av kommutativ og rettferdig fordeling, så er det nok å si at rettferdighetsdyd oppfordrer ledere til å stille seg selv vanskelige moralske spørsmål om behandlingen av ansatte, kunder og leverandører, lønn, produktpris, profitt og overskudd osv.

Måtehold er en kraft av beherskelse og moderasjon. Det er en brannmur mot fristelsene til kortsiktige gevinster, korrupsjon og underslag. Ydmykhet, en avart av måtehold, beskytter ledere fra overdrevet selvtillit og selvtilfredshet – det som markerer begynnelsen av slutten for en leder. Mot er midtpunktet mellom overdrevet frykt og uforholdsmessig dristighet. Det hjelper ledere unngå hensynsløshet, som kan lede til stor skade, ulykker eller økonomisk tap. Ledere som ikke har dyden mot blir enten risikotakere eller underdanige tjenere. Begge ekstremitetene har lite å gjøre med ekte etisk virksomhetsledelse.

I sterk kontrast til utilitarisme og Kantisme, så er dydsetikk den eneste etoske tilnærmelsen som omfatter effekten av virksomhetens beslutninger på den personlige integriteten til lederen. Utilitarismen fokuserer på konsekvensen av en handling og Kantisme understreker viktigheten av oppfyllelse av plikter mens Aquinas sin dydsetikk interesserer seg for den integrale menneskelige utviklingen. Aquinas argumenterer med at dydsetikk ikke bare gjør at handlinger er gode, men forbedrer også den som gjør handlingen. Han argumenterer videre at den naturlige tilbørligheten til å handle moralsk er felles for alle mennesker uavhengig av politiske, religiøse eller kulturelle forskjeller. Mennesker blomstrer når de behandler hverandre med rettferdighet og respekt og nettopp derfor ligger det i egeninteressen til individer og virksomheter å ikke være egoistiske.

Barmhjertighet (Caritas) – et nytt konsept innen etisk virksomhetsledelse. Aquinas gjør et klart skille mellom imperfekt og perfekt lykke. Den førstnevnte omfatter øyeblikkelig og naturlig lykke som man arbeider for å oppnå i denne verden ved å investere i sin egen trivsel og suksess. Sistnevnte viser imidlertid til transcendental og overnaturlig lykke som består i fellesskap med Gud. Aquinas sin dydsetikk når sitt høydepunkt når han definerer det som ‘love of God for his own sake’. Han legger til at kjærlighet til Gud inkluderer kjærlighet til vår neste siden hver og en av oss er en imago Dei.

Derved har vi to viktige lærdommer som stammer fra Aquinas sin visjon om caritas: 1.Ledere kan ikke være helt fornøyd uten minst noen form for transcendental aspirasjon som påvirker sine daglige modus operandi og 2. Praksisen med caritas er nøkkelen til å gjøre forretningslivet mer humant og mer personlig. Caritas går utover logikken om økonomisk vekst, kost-nytte og goder (utilitarianisme) og oppfyllelsen av våre plikter (Kant). En virksomhet dominert av økonomiske mål vil aldri være en organisasjon som bryr seg. Jo mer vi fokuserer på kortsiktige goder, jo mindre generøse og samarbeidsvillige blir vi. Jo mer vi konsentrerer oss om kortsiktige økonomiske mål, jo mindre bryr vi oss om hva som skjer med kolleger, kunder, leverandører, lokalmiljøet og miljøet. Caritas, som innbefatter fellesskap og takknemlighet, åpner oss opp for andre og har potensiale til å gjøre vår arbeidsdag lettere. Vi trenger caritas i virksomheten fordi vi trenger at andre lykkes også.

Caritas gir opphav til gjensidighet. Gjensidighet skaper tillit. Og tillit dyrker samarbeid og utveksling.

Caritas er ikke det samme som filantropi. Det er et nytt paradigme innen virksomhetsledelse som visker ut grensene mellom profitt og ikke-profitt aktiviteter. Virksomheter som opererer med caritas adresserer ikke globale saker ved å donere penger – istedenfor takler de fattigdom, sosial ekskludering og miljøet ved hjelp av innovative løsninger. Når nedgangstidene er over vil vi se at kundene vil se på caritas og empati som verdifulle attributter i de virksomheter som blir best in class. Eksempelvis så starter Microsoft et program som heter ‘elevate America’ som gir gratis kurs innen IT for å hjelpe arbeidsledige inn i arbeid. Toms shoes er et annet eksempel hvor de sender et par sko til et barn i utviklingsland for hvert par de selger. Vi ser selskaper som adopterer policies om f.eks ingen ansatt kan få mer enn 10 ganger gjennomsnittslønn som sin lønnspakke. Osv osv.

Caritas gjør ledere istand til å bli tjenende ledere som leder sin virksomhet med integritet, ansvar og glød. Når alt kommer til alt så gir Aquinas sin moralfilosofi et rikere og mer holistisk etisk fundament for virksomhetsledelse enn utilitarisme og deontologien til Kant. På den ene siden unngår Aquinas sin etikk materialismen og relativismen som underminerer utilitarismen og på den annen side unngår den rigiditeten og abstraksjonen i Kants moralimperativ. Aquinas sin moralfilosofi gjør forretningslivet og ledelse mer personlig og menneskelig og gir holistiske forklaringer på de mest plagsomme spørsmålene som blir spurt gang etter gang innen forretningslivet: Hvilken etikk skal vi bruke?

Vi finner et meget Thomistisk svar til dette fundamentale spørsmålet i Pave Benedict XVI’s brev ‘Caritas in veritate’ hvor det står: ‘Economy needs ethics in order to function correctly — not any ethics whatsoever, but an ethics which is people-centred. Today we hear much talk of ethics in the world of economy, finance and business […]. It would be advisable, however, to develop a sound criterion of discernment, since the adjective “ethical” can be abused. When the word is used generically, it can lend itself to any number of interpretations, even to the point where it includes decisions and choices contrary to justice and authentic human welfare. Much in fact The relevance of Thomas Aquinas’ moral philosophy for business management depends on the underlying system of morality. On this subject the Church’s social doctrine can make a specific contribution, since it is based on man’s creation “in the image of God” (Gen 1:27), a datum which gives rise to the inviolable dignity of the human person and the transcendent value of natural moral norms. When business ethics prescinds from these two pillars, it inevitably risks losing its distinctive nature and it falls prey to forms of exploitation; more specifically, it risks becoming subservient to existing economic and financial systems rather than correcting their dysfunctional aspects’.