Tags

, , , , ,

Jeg fortsetter fra forrige post og spør igjen: Hvordan reagerer du når en maverick i din organisasjon eller team tester grensene eller oppfører seg på uventet vis?

caucasian-boy-throwing-autumn-leaves

Her er et annet eksempel.

Det er tidlig på 80 tallet og det er høst. Lekeplassen er dekket av løv som har falt av trærne. De store trærne er fullstendig bare og klare til å stå imot kulden og vinden. Det er som om de har rullet opp ermene og er klar til å tråkke til mot vinteren. Noen unger springer rundt omkring på lekeplassen – de løper, ler og sparker det falne løvet opp i luften. Jeg synes det er pent å se på når bladene faller ned til jorden igjen og det gir meg en ide. Jeg organiserer raskt en gjeng med unger til å samle sammen alt løvet i store hauger – hvis trærne ikke vil ha løvet vil ikke vi det heller! Etter at løvet er samlet opp så får jeg alle ungene til å ta store håndfuller med løv og kaste ut over et gjerde som står på toppen av en liten skjæring hvor det er en gang og sykkelsti under og en vei ved siden av den igjen. Løvet faller så vakkert ned mot bakken under oss – vinden tar tak i det dalende løvet og det formelig danser på vei ned mot bakken. Det tar ikke mange minuttene og så er lekeplassen tom for løv. En mann ser oss og roper sint til oss – det er klart at det er meg som er formann. Vi skjønner ikke hva vi har gjort for noe som er galt? Vi løper hver vår vei og ser ikke noe mer til mannen.

Dagen etter blir jeg kalt inn til rektor. Jeg skjønner ikke hvorfor, men går ut av klassen og nedover korridoren mot kontoret. Når jeg kommer inn forteller rektor at det er ikke lov å kaste stein på biler fra lekeplassen og at en mann hadde ringt ham igår for å informere ham om at elever ved hans skole hadde gjort nettopp det – ledet av meg. Jeg protesterer men mine protester blir totalt overhørt. ‘Jeg har ikke kastet stein på biler’, sier jeg. ‘Vi kastet løvet på bakken over gjerdet for å fjerne det fra lekeplassen’. ‘Du må ikke kaste stein på biler’ sier han litt sånn fraværende. ‘Skriv det hundre ganger i boken din og lever den til læreren din. Jeg skal ikke kaste stein på biler’.

Han forlater meg i forværelset mens han går inn på sitt egen kontor og mumler: ‘Du må ikke kaste stein på biler’.

Jeg finner frem blyanten og boken min og begynner å skrive ‘Jeg har ikke kastet stein på biler’.

På dette stadiet av livet mitt hadde jeg enda ikke lært å ‘safe meg’ når det kom til eksperimentering innen strukturene på skolen. Noen flere hendelser som dette og jeg lærte til slutt å holde hodet lavt og gjøre kun det som var forventet av meg – akkurat som alle andre på skolen.

I arbeidslivet, familien og skolen så er vi ofte for opptatt med å finne ut av hvorfor mennesker gjør det de gjør og belønner eller straffer basert på resultatet. Vi applauderer suksess (selv om suksessen ikke krevde talent eller svette) samtidig som vi ser ned på de som feiler (selv når det å feile ofte er et tappert skritt i riktig retning). Dette er en vilkårlig adferd som reduserer eksperimentering og kreativitet som kan lede til nye og bedre måter å gjøre ting på. Det er spesiellt ille å gjøre dette mot barn som da KUN lærer ‘at det å feile er galt’ av oss voksne og da slutter å forsøke.

Hold øynene og sinnet åpent for mavericks. Det kan hende de eksperimenterer på måter andre aldri har kunne gjøre før. Med et barn, så er forstyrrende adferd bare toppen av et isfjell som kan være resultere i et talent med problemløser potensial. I arbeidslivet så er det å gi grønt lys for innovasjon og muligheten for å prøve og feile være nettopp det du trenger for å kunne åpne din organisasjon for nye muligheter som du kanskje ikke engang kan gjette deg til eksisterer.