Tags

, , ,

163123_10150101794431042_8158454_n
Av en eller annen grunn så havnet jeg ofte i trøbbel på skolen. Det var aldri meningen, det var ikke med vilje. Jeg var ikke alltid klar over at jeg gjorde det. Jeg hadde bare et ønske om å prøve ting / teste ting og endte alltid opp med å bli straffet for det.

Her er et eksempel. Det er desember 1976. Jeg bor på Ørlandet og alle elevene på skolen er samlet for juleavslutning. Jeg har glemt navnene på lærerne jeg hadde men ikke glemt dagen. Vi hadde alle fått utdelt en sangbok og etter å ha sunget ett par julesanger sier en av lærerne at Njål skal få velge neste sang.

Vi har allerede sunget Glade Jul (som alltid gir meg tankeassosiasjoner til hvordan det ser ut når engler daler ned i skjul) husker jeg men jeg husker ikke den andre vi hadde sunget… Uansett, på et plutselig innfall, så svarer jeg høyt og tydelig “Nummer 73” (ikke helt sikker på tallet jeg ropte ut, men la oss si det var 73).

“Da blar vi opp til sang nummer 73” sa læreren.

Det var frenetisk blading borte ved pianoet, du kunne høre alle barna bla i sangbøkene. Hun som spilte piano vinket læreren over til seg og de stakk hodene sammen og hvisket. Jeg ser ansiktsutrykket til læreren forandre seg og hun kikker strengt mot meg. Hun marsjerer frem til midten av forsamlingen og borer øynene sine i meg.

“Det er kun 72 sanger i sangboken” sier hun.

“Jeg vet det” svarer jeg.

“Tullet du med oss?” bjeffet hun til meg.

Rundt meg begynner de andre ungene å knise. Jeg tror ikke dette har skjedd før på en juleavslutning på denne skolen.

“Ja” svarte jeg uten ironi eller spøkefull tone i stemmen.

“Hvordan-våger-du. Dette-er-en-høytidelig-juleavslutning” sier hun med stakkato stemme.

“Jeg trodde det ville være morsomt” svarte jeg.

Det neste som skjer er at hun grabber tak i skulderen min og haler meg ut av gymsalen og inn på et klasserom hvor hun etterlater meg og låser døren etter seg. Resten av den formiddagen satt jeg der alene og tenkte, jeg tenkte på mange ting men mest på cowboy kostymet jeg hadde ønsket meg til jul det året. Lurer på om jeg fremdeles vil få det av mor og far?

Var jeg slem? Var det slemt av meg? Muligens. Men var det ikke harmløs moro? Testet jeg ikke bare grensene litt? Kunne ikke bare læreren sagt “Veldig morsomt Njål, du lurte oss der! Da synger vi sang nummer 28, Du Grønne Glitrende”?

Hvordan reagerer du når en maverick i din organisasjon eller team tester grensene eller oppfører seg på uventet vis?