Tags

, , ,

erosthanis

Altfor mange av oss går igjennom livet uten å legge merke til ting rundt oss, uten å være undrende og uten å lete etter svar. I stedet for så må vi stole på at noen få gjør de tingene vi alle er kapable til å gjøre selv…

I Alexandria, for tre århundrer etter begynnelsen av det tredje århundre, så fantes det et stort og fantastisk bibliotek og museum. Byen ble grunnlagt av Alexander den Store og ble verdenssentrum for handel, kultur og læring – og i senter av alt var biblioteket. De lærde studerte hele kosmos – et Gresk ord som betyr orden i universet og sammenkoblingen av alt. I år 48 BC så klarte Julius Caesar, ved et uhell, å brenne ned biblioteket når han fikk satt sine egne skip i flammer for å stanse Achilles sitt forsøk på å få overlegenhet til sjøs. Hvem kan fatte hva som gikk tapt. Vi har hørt historier om hemmeligheter og vitenskap som det tok hundrevis om ikke tusener år å gjenoppdage, som alle var nedtegnet i biblioteket i Alexandria. Jeg hadde gitt mye for sjansen til å besøke det biblioteket!

Det de lærde studerte inkluderte fysikk, litteratur, medisin, astronomi, geografi, filosofi, matematikk, biologi og ingeniørkunst. Biblioteket inneholdt over en halv million håndskrevne papyrus skroller innhentet fra hele den kjente verden av ansatte sendt ut for å kjøpe opp andre biblioteker. Hvert skip som ankom Alexandria ble gjennomsøkt og bøker ble lånt, kopiert og returnert til skipene.

På denne tiden, i bibliotekets spede begynnelse, så levde det en mann som het Eratosthenes. Han var en filosof, historiker, teaterkritiker og poet. Han ble også sjefsbibliotekar ved det store biblioteket i Alexandria.

En dag han leste en papyrus så kom han over en merkelig sak. Han leste at langt sør, i en utpost som het Syene så oppstod det et merkelig fenomen på årets lengste dag. Etter hvert som dagen nærmet seg midten så ble skyggene som tempelsøylene eller andre vertikal gjenstander kastet kortere og kortere og solstrålene ville nå ned i brønner som normalt sett var mørke. Midt på dagen kastet ikke søylene noen skygger og solens stråler kunne sees i vannet i bunnen av brønnen. På denne tiden stod solen rett over hodene på menneskene.

Og så? Søyler, skygger og brønner. Hva kan vel viktigheten i en slik observasjon være? Men Eratosthenes var en vitenskapsmann (en vitenskapsmann er selvsagt en person som ønsker ‘å vite’. Enda et ord med Gresk opprinnelse). Hans tanker om denne besynderlige saken endret verden. Vi kan til og med gå så langt som å si at de gjorde verden til ‘en verden’ fordi eksperimentene han utførte kom til å bevise at jorden ikke var flat.

Han begynte med å vente til midt på dagen den 21 juni for å se om en vertikal pinne ville kaste en skygge i Alexandria. Det gjorde den.

Men dette forvirret ham. Hvordan er det mulig at en pinne i Syene ikke kaster skygge samtidig som at en pinne i Alexandria kaster en?

Å ikke ha skygge begge stedene var lett å forstå, hvis jorden var flat. Det samme ville vært lett å forstå hvis det var skygge begge stedene, hvis jorden var flat. Men å ha skygge et sted men ikke et annet kunne bare bety at jordens overflate er buet. Ikke bare det, men jo større distanse i lengden av skygger, jo større var jordens bue.

Eratosthenes visste at solen er så langt borte at dens stråler må være parallelle når de når Jorden, slik at pinner plassert på forskjellige vinkler ville kaste skygger med forskjellig lengde.

Eratosthenes brukte fantasien for å se for seg pinnene forlenget innover for å møtes i jordens sentrum. Han kalkulerte at de ville møtes med 7 graders vinkel som er en femtiende del av en full omkrets av en sirkel. Eratosthenes visste at Syene lå 800 kilometer fra Alexandria. Han visste det fordi han hadde leid en mann til å skritte opp avstanden. 800 ganger 50 er 40.000 kilometer som må være jordens omkrets.

Han hadde rett – dvs. han bommet med 75 kilometer. Med denne lille feilberegningen hadde han kalkulert jordens omkrets. Den første i verden som gjorde det. Ikke verst for en mann som levde for 2200 år siden!

Samtidig som han fant jordens omkrets så oppfant han faget geografi (og også ordet). Eratosthenes’ observasjoner av noe vanlig oppdaget noe helt uvanlig. Han hadde sett en observasjon fra et forholdsvis enkelt eksperiment som tilsynelatende stred mot den vanlige oppfatning av ting. Forskjellen i det han fant og det han trodde han ville finne kunne bare forklares på en måte: Jorden er rund.

Slik arbeider kreativitet og vitenskap sammen – ved å oppdage noe og ved å spørre seg selv ‘hvorfor?’ og deretter å utforme metoder som svarer på spørsmålet.