Tags

, , , , , ,

“We are designed for accomplishment, engineered for success and endowed with the seeds of greatness” – Zig Ziglar

Hvis du aldri har lest eller hørt om self-improvement, goal setting eller salg så har du sikkert ikke hørt om Zig Ziglar heller – men allikevel så rørte han millioner av liv gjennom en inspirerende karriere over 5 tiår.

Og uten at han vet det, så reddet han livet mitt…

Ser deg på toppen, eller See You at the Top som var originaltittelen, var hans første og mest berømte bok og ble utgitt i 1975. For meg, så er See You at the Top mer enn en tittel på en bok, det virker mer som en invitasjon. Omtrent som i John Lennons Imagine, hvor vi finner følgende linje ‘I hope someday you’ll join us…’ Zig, gjennom denne tittelen, inviterte meg personlig til å bli med ham til Toppen (hvor nå enn det var, men det hørtes bra ut).

Det føltes nesten som en bekreftelse av at jeg var god nok til å være der sammen med ham, på Toppen. Click to tweet

Bare å lese tittelen var motiverende. Det føltes nesten som en bekreftelse av at jeg var god nok til å være der sammen med ham, på Toppen. Gjennom å lese boken har jeg i ettertid sett på Toppen som en abstrakt destinasjon, en reise som ikke nødvendigvis er definert gjennom økonomisk velstand, ære eller berømmelse men noe mye mer kraftfullt.

Det finnes garantert bedre skrevne, bedre ‘researched’ og smartere bøker innen egenutvikling og målsetting. Men for meg vil det ikke finnes noe bedre bok enn dette – originalen.

Jeg ble først kjent med Zig gjennom en venn av meg på universitetet i Oxford. Jeg byttet til meg boken mot en bok av Dale Carnegie ‘How to stop worrying and start living’.

Jeg var umiddelbart imponert over utseende av boken. Det modige og grafiske omslaget med den store pilen og den flotte tittelen. Boken var annerledes. Den føltes annerledes. Den hadde grafikk og tegneseriestriper i seg – og vitser. Boken begynner med en grafisk metafor om en heis som var merket med at den kunne ta deg til Toppen. Men et skilt på døren sa ‘ I ustand’. Implikasjonen var at du måtte gå trappene, hvor hvert trinn var en milepæl på veien til å bli den personen som hører hjemme på Toppen. Trinnene var: selvbilde, ditt forhold til andre, mål, holdninger, arbeid og ønsker. Rekkverket var merket: karakter og lojalitet.

Vitsene var tamme, men samtidig morsomme:

“An optimist, as you probably know, is a person who, when he wears out his shoes just figures he’s back on his feet.”

“We need a check up from the neck up”

“People often say motivation doesn’t last. Neither does bathing – that’s why we recommend it daily.”

“It’s your attitude, not your aptitude, will determine your altitude.”

Men det er en setning som gjennomsyrer boken hans og hans arbeid:

“You can get everything in life you want, if you just help enough other people what they want”. Click to tweet

Det satte boken i kontekst. Det var i grunnen et slags femte evangelium – noe som ikke var tapt for Zig, siden han ‘fant troen’ i 1972 og avogtil relaterer motivasjonskonseptene sine til Jesu lære. Zig sin setning er bare en mer kontemporær måte å skrive den gyldne leveregel ‘Alt hva I vil andre skal gjøre mot Eder, det gjøre og I mot dem’.

På dette tidspunktet ante jeg ingenting om selvutviklingsindustrien eller foredragsindustrien. Jeg ante ikke om Zig fremdeles var aktiv eller at andre motivasjonstalere arbeidet med firmaer over hele kloden. Alt jeg ønsket å gjøre var å motivere og inspirere andre slik Zig hadde gjort med meg. Jeg brukte mye tid på å finne steder jeg kunne tale og begynte å arbeide målbevisst for å finne et publikum – jeg fikk faktisk tilhørere og ble brukt av firmaer til å holde foredrag innen motivasjon.

Men ingenting av dette var det som gjorde at Zig reddet mitt liv.

Det skjedde etter at jeg fant ut at min samboer og forlovede hadde hatt talløse sidesprang i de årene vi hadde vært sammen fra ungdommen og frem tilogmed universitetet. Hun fortalte meg nyhetene, gikk ut av huset vårt og livet mitt og kom aldri tilbake. Det var første og til nå eneste gang i mitt liv at jeg hadde et totalt sammenbrudd.

Jeg kunne gått til grunne. Det var så lett å vende seg til de feil tingene for støtte. Men i stedet for så fant jeg en kassett som het ‘How to be a Winner’. Det var et live opptak med Zig og jeg spilte kassetten konstant til den tilslutt var utspilt. Dag etter dag lå jeg der uten å fungere. Jeg kunne materialet hans så godt at jeg kunne fremsi det verbatim – inkludert sørstatsaksenten!

Men, i stedet for å gå til grunne så reiste jeg meg opp og fortsatte å leve.

Jeg møtte aldri Zig, men ved hans død i 2012 så skrev jeg historien min på minnesiden som var organisert av hans sønn.

I dag har jeg mitt eget materiale basert på mine egne erfaringer. Jeg vet at jeg ikke er i nærheten av Zig som rørte ved og forbedret livene til millioner over 5 tiår. Men den dagen han døde fikk jeg en annen ide, inspirert av hans liv. Som en av de første motivasjonstalere som definerte konseptet og som var forfatter av mange best-selgere, så var det lite eller ingen dekning av hans død i media. Hvis Zig forble en nisje, kun kjent av et fåtall, så er vi kun som døgnfluer å regne med vår innflytelse. Det var en lærdom i min egen relative viktighet. Et brukbar fotnote i hvordan jeg selv måler min suksess. Og samtidig føler jeg kanskje at han ville ha ønsket dette.

Det var en lærdom i min egen relative viktighet. Click to tweet

Zig var en stor selger, en av de originale og beste men allikevel så falt han ikke for fristelsen til å gjøre som så mange av hans etterfølgere som motivasjonstalere – han brukte ikke følelsesmessige utpressingsteknikker, hypnose eller massesuggesjon for å selge sine egne bøker, taler eller programmer. Han utnyttet ikke de desperate og sårbare med ‘get rich quick’ nonsens. Hans materiell og metoder var ærlige, ærbare og transparente.

Jeg har sett utallige motivasjonseksperter og tankeguruer som påberoper seg evnene til å endre verden og gjøre oss alle rike. Zig ga oss klare, ferdigtestede forslag til hvordan vi kunne forbedre måten vi ser oss selv på, våre holdninger og derfor også våre liv.

Kan noen endre verden til et bedre sted? Noen kanskje, men det er høyst usannsynlig. Det viktigste er å forstå at vi er ikke her for å endre verden – hvis vi tror det, så er det vårt ego som snakker. Men vi kan alle sammen inspirere andre, selv om det kun er en sjel av gangen.

Zig oppfant ikke målsetting eller positiv tenkning men han gjorde de relevante og praktiske. Han presenterte det som verktøy vi kan bruke til å forbedre våre liv. Det var ikke noe magi eller mystisisme involvert, ikke noen universell kraft som trengtes. Bare ganske enkelt ærlige sannheter fortalt på en måte som gjør at du husker det og kan bruke det.

Jeg møtte aldri Zig, men han ‘reddet livet mitt’ selv om han på ingen måte kan ha visst det. Vi kan, og burde alltid, gjøre vårt beste med integritet for alle vi møter, våre medarbeidere, klienter, forhold, publikum. Det er hva Zig personifiserte for meg – og han gjorde det med stil, med ydmykhet og med humor.

Les boken!