Tags

, , , ,

salvador dali

Jeg leser av og til denne artikkelen fra NRK og kjenner meg provosert hver gang – derfor dette innlegget.

Kreativitet og psykisk sykdom henger sammen

Er kreative mennesker ‘gale’? Er kreativitet en ‘galskap’? Click to tweet

Eller er det slik at vi må alle sammen være på vakt, fordi hvis du er en av disse kreative menneskene, så vil du sannsynligvis bli gal og eller depressiv og hvis du forsøker å ‘være kreativ’ så kan du ende opp med å ta ditt eget liv?

Dette er selvsagt ikke hva forskere sier. Dr. Simon Kyaga ved det karolinska Institut sier: “findings suggested disorders should be viewed in a new light and that certain traits might be beneficial or desirable. For example, the restrictive and intense interests of someone with autism and the manic drive of a person with bipolar disorder might provide the necessary focus and determination for genius and creativity. Similarly, the disordered thoughts associated with schizophrenia might spark the all-important originality element of a masterpiece.”

Vi burde aldri sette på merkelappen ‘gal’ på kreative mennesker Click to tweet

Det faktum at mange berømte forfattere har tatt sitt eget liv eller var depressive beviser lite eller ingenting siden det er mange flere forfattere som er lykkelige og i live. Det er en tendens med statistikk til å peke på den konklusjonen du selv ønsker. For meg så er faren ved populær mediadekning av slikt at kreativitet og mental lidelse blir sammenstilt. Beth Murphy fra mental health charity Mind sier det samme: “It is important that we do not romanticise people with mental health problems, who are too often portrayed as struggling creative geniuses”. Og på samme måte burde vi aldri sette på merkelappen ‘gal’ på kreative mennesker.

Media blander også ofte sammen årsak og effekt. Det kan hende at en ‘mental lidelse’ som for eksempel bipolar lidelse hjelper et individ i en kreativ rolle til å være mer produktiv og kreativ ELLER så kan det bety at noen med bipolar lidelse aktivt søker seg hen til kreative roller. Uansett så finner vi kanskje en høyere prosentdel personer med bipolar lidelse i kreative roller. Det sier ingenting om at en slik lidelse er nødvendig for rollen. Det forskning faktisk viser er at noen som arbeider i en kreativ rolle har like lite en mental lidelse enn andre – på den måten utligner det den vanlig ansette slutningen og det meste av journalismen på dette feltet og gjør den verdiløs.

Her er enda en artikkel som gjør meg litt irritert: Gale og geniale tenker likt

Appelsiner likner tirsdager Click to tweet

Hvilket ikke er sant, selvsagt. Det er ikke sant fordi kreativitet er et så stort menneskelig streben mens schizofreni er et oppfunnet ord brukt til å gi navn til en spesifikk mental lidelse. Vi kan like gjerne si at “Appelsiner likner tirsdager”. Bortsett fra at det ville jo være helt galt. Det er ikke forskningen jeg setter spørsmålstegn ved, men de slutninger som blir gjort.

Jeg tenker at vi må være mye mer forsiktige med hva definisjonen av ‘mental lidelse’ er. Hvis det er noens tilstand som passer dem, støtter deres arbeid, er en del av hvem de er og gir personen ingen langtidsnød – så ser jeg ikke hvorfor den medisinske profesjonen, media eller andre har retten til å si at personen har en ‘lidelse’ når alt de er, er annerledes.
Hvis noen lider og har smerte og ikke kan funksjonere ordentlig, så er det absolutt et problem og pleie kan trengs. Men hvis de lider på grunn av at samfunnet har gitt dem gitt dem en ’tilstand’, pleier dem og ikke finner plass til dem, så er det bare galt!

I en tidsalder preget av politisk korrekthet, har samfunnets fordommer ikke blitt utradert i det hele tatt, men rett og slett bare endret seg? Har den endret seg fra å være akseptert å diskriminere ut av ondskap eller moro ved å si at alt forskjellig fra normal standard er en ‘lidelse’ og ser ned på de og synes synd på de stakkars uordnede syke menneskene?
På en måte ville det gitt mer mening å finne en person som var totalt kjedelig, som ikke har skapt noe, bidratt med noe, som har levd et kjedelig liv – og si at den personen var ‘mentalt syk’. Jeg ville i hvert fall sagt at den personen var syk og trenger pleie og oppfølging.

Det er de kreative menneskene som er innovative, oppfinnere, som driver menneskerasen fremover med sine oppdagelser, som redder liv, som beriker sjeler. Og for hva? Så kjedelige mennesker som aldri hever blikket opp fra sine subbende føtter kan syte om at det å hoppe fra grensen mot verdensommet er en bortkastet søndagskveld når de heller kunne sett en reprise fra ‘Downton Abbey’.

John Lennon sa engang at: “everything is the opposite of what it is” noe som høres ut som nonsens helt til du tenker over hvor ofte det tilsynelatende er sant…

Hvis, for å bli kreativ, jeg måtte ha drukket av galskapens beger og risikere sinnsyke, i stedet for å være en norm, en drone hvis livs formål var bare å være innenfor de aksepterte grensene til ‘vanlighet’ – så hadde jeg drukket og akseptert både oppturene og nedturene som prisen jeg hadde måttet betale for et liv som er verdt å leve.