Tags

, , , , ,

Ledere er ofte dyktige til å gi deres medarbeidere en teknisk og rasjonell forståelse av en sak men det kan være vanskelig å gi medarbeiderene en emosjonell forståelse av saken. Det er uheldig.

Vi erkjenner ikke kun med fornuften men også med følelsene Click to tweet

Vi erkjenner ikke kun med fornuften men også med følelsene. Hvis du kan vekke de ansattes følelser er det ofte lettere å få dem dithen hvor du gjerne vil ha dem. Dette vet politikere og reklamefolk alt om der de appelerer til våre følelser når de vil overbevise oss med sitt budskap. Dessuten kan det være krevende og kjedelig hvis du snakker i et abstrakt språk som kun appelerer til logisk forståelse. Derfor skal du ikke kun appelere til fornuften men også bruke patos når du kommuniserer med dine medarbeidere. Det gir en sterkere og mer helstøpt forståelse.

Du kan bruke patos på to måter: Ved å skape bilder i medarbeiderenes hoder og ved å appelere til folks her-og-nå følelser som for eksempel glede, stolthet og sinne.

Når du skaper bilder i dine tilhøreres hoder så aktivserer du deres fantasi så de selv er med på å produsere innholdet og dermed også budskapet i det du sier. Det gjør budskapet mer levende og underholdende samtidig som det får de ansatte til å ta større eierskap for budskapet. Du skaper bilder ved å fortelle historier og ved å beskrive mennesker og deres handlinger. Beskriv ting levende og konkret så folk ser det for seg og merker det på sin egen kropp. Gi eksempler på det du sier. Fortell en historie som fanger folks oppmerksomhet. Det forsterker din presentasjon og understreker dine poenger. Først forteller du når det skjedde. Så forteller du hvor det skjedde og så forteller du hva som skjedde. Fortell historien med scener og replikker.

Du kan appelere til her-og-nå følelser som for eksempel frykt og stolthet. Du kan appelere til folks stolthet over deres arbeidsinnsats og til deres frykt for hva som  kan skje hvis vi ikke utvikler organisasjonen. Aristoteles beskriver i sin bok om retorikk hvordan man spiller på forskjellige følelser og her er noen eksempler:

Frykt. Alle frykter noe og det kan gavne å spille på dette. Du kan for eksempel fremkalle medarbeiderenes frykt ved å snakke om det som kan skje hvis de ikke arbeider mer iherdig.

Håp. Gå fra frykt til håp. Man skal vite hvordan frykt overvinnes for å innyde håp i folk. Man føler håp når man ser at hjelpen er nær og hvis man er vant til å komme godt ut av vanskelige situasjoner.

Sinne. Vi blir sinna når vi får det motsatte av det vi føler at vi burde fått. Man blir sint når man blir hindret i å nå et mål. De vi blir sinte på er alltid konkrete personer og grupper.

Mildhet er det motsatte av sinne. Når sinne er mobilisert skal den atter mildnes. Vi er milde ovenfor de som respekterer oss og ovenfor de som ikke mente noe vondt med sine handlinger. Ovenfor de som innrømmer sine feil og angrer sine handlinger.

Missunnelse er en følelse av ubehag når våre jevnbyrdige har suksess. Vi blir missunnelige på de vi konkurrerer mot og som er oss nær i tid, sted, alder og omdømme. Missunnelse kan være en sterk drivkraft hvis den vendes til noe positivt.

Vennskapelighet. Hvis folk er fientlige kan det være nødvendig å fremkalle vennlige følelser. Vennlighet er når vi ønsker andre det godt, ikke for vår egen skyld men for deres. De som vi synes er vennlige er de som liker oss og vil oss godt.