Blå økonomi

Tags

, , , , , , ,

under

Summen av all næringsvirksomhet i hav og kyst inngår i begrepet blå økonomi. Petroleumsnæringen og fiske på havet har vært to viktige næringer i mange år men de siste 10 årene har det blitt mer og mer fokus på kysten da det er der det er forventet størst inntektspotensiale og næringsvirksomhet i fremtiden. Flere internasjonale rapporter bekrefter dette: Potential benefits of Coastal zone management to economic activity in the UK – Wilson 2008, Assessing the impact of a new approach to coastal zone management, marine policy – Blau & Green 2014, MIT-REAP Norway, 2017, Strategic Co-operation on blue growth in the north sea, Reid 2012, INFOMAR final report, PriceWaterhouseCoopers 2008, An economic review of the Irish geoscience sector, Indecon 2018, Samfunnsøkonomisk analyse av Marine grunnkart prosjektet, Metier 2017, Gullestad ekspertutvalgets rapport «Areal til begjær» 2012

Hvis vi holder shipping og petroleum ute av regnestykket, så viser samfunnsøkonomiske analyser fra Irland 1:5 (dvs 5 euro ROI pr euro brukt), USA 1:12, Norge 1:8, Tyskland 1:4,5. Det er litt usikkerhet i tallene da ikke alle variable er prissatt og en kan forvente at tallene vil være større.

Menon Economics har i 2017 produsert en rapport for Nærings- og Fiskeridepartementet som viser at årlig verdiskapning av blå økonomi i Norge er kr 496 milliarder.

Kystsonen i Norge er verdens nest lengste med sine 102.000 km og inneholder mye naturressurser som kan utnyttes på en forsvarlig og bærekraftig måte i generasjoner fremover. I sonen en nautisk mil fra grunnlinjen ligger det største potensialet men også de fleste konfliktene. Forskjellige interesser kniver om de samme arealene – f.eks havbruksnæring vs. Kystfiske/rekefiske vs. Marine verneområder vs. Transport vs. Fritidsbåter vs. Tang- og tare tråling vs. Makroalge dyrking vs. Vindkraft vs. Bølgekraftverk vs. Fritidsfiske vs. Turisme vs. Utbygging i strandsone vs. Militære skytefelt vs. Undersjøiske kulturminner vs. Skjellsandutvinning vs. Deponier vs. Hoved- og bifarleder vs. Rør/kabler/ledninger vs. Fiskehavner/moloer osv osv

Utfordringen som møter oss her flerfoldig.

1: Datagrunnlaget

Datagrunnlaget vi behøver for å kunne ta kunnskapsbaserte beslutninger er veldig mangelfullt. 65% av kysten har et datagrunnlag som baserer seg på håndlodd og ren gjetning. En kan derfor ikke umiddelbart sette i gang arbeidet med å fordele arealer til forskjellige formål da det ikke er mulig å ane konsekvensene av slike beslutninger. Plan- og bygningsloven gir kommunene et ansvar som strekker seg en nautisk mil ut av grunnlinjen og det legges opp til digitale planprosesser i sjø uten at en har datagrunnlaget på plass. Plandata er juridisk bindende og skal, sammen med bestemmelser, kunne tåle en rettsak.

2: Kommunale planprosesser / fylkeskommunale prosesser

Kommunale planprosesser er forskjellige fra kommune til kommune og kravet til dokumentasjon mtp fordeling av areal er også forskjellig fra kommune til kommune/fylkeskommune. Dette gir ytterligere utfordringer i tillegg til datagrunnlaget. Eksisterende arealplaner har gjerne manglende datagrunnlag og må kvalitetssikres mot gode data. En planveileder for sjø har i alle år vært savnet, KMD har arbeidet med denne planveilederen men en endelig versjon foreligger ikke enda. Planveilederen skal gi veiledning til kommunene om hvordan planprosessene i kommunene bør gjøres. Så lenge planveilederen ikke foreligger i sin endelige form så vil prosessene variere fra kommune til kommune, noe som gir enda flere utfordringer da disse ikke er konsistente.

3: Verneinteresser

Veldig ofte ser vi eksempler på at areal på land som det finnes verneinteresser i blir videreført ut i sjøen og samtidig ser vi at arealer langs kysten er satt av til verneområder uten at en har undersøkt om disse områdene er av verneinteresse. Verne det som vernes bør – men det forutsetter at datagrunnlaget er på plass. Flere steder langs kysten er det store arealer som er vernet pga stortare – nærmere undersøkelser viser at det i flere tilfeller er 80 – 90% av dette enorme arealet sand hvor det ikke kan vokse stortare, mens det finnes mange fjorder i Norge som inneholder områder som burde vært vernet men som ikke er ordentlig kartlagt osv osv

4: Næringslivsinteresser

Det er mange næringslivsinteresser i kystsonen (se eksempler på konflikter ovenfor). Regjeringen har en ambisjon om 5 dobling av havbruk innen 2050, Havstrategien til regjeringen har ytterligere ambisjoner i kystsonen, Nasjonal transportplan har ambisjoner i kystsonen osv i tillegg til det private næringsliv. Havbruksbransjen arbeider med løsninger som kan flytte oppdrett ut til havs, men aller helst vil de være innaskjærs pga logistikk etc. Entreprenører arbeider for kommuner/fylkeskommuner/statlige etater og private utbyggere mtp utbygging i kystsonen, mudring, deponier, rør, kabler, ledninger osv. Tang og taretråling er en milliardindustri og særlig vestlandet opplever mange søknader om dette. Dyrking av tang og tare er en industri som er i vekst men som krever store arealer med riktige lys, temperatur, dybde og bølgeeksponering etc.

Per Sandberg, og flere med ham, uttaler at oppdrett er den nye oljen i Norge, men jeg vil argumentere med at kystsonen er den nye oljen i Norge. Korrekt forvaltet vil kystsonen kunne gi Norge inntekter på sikt som kan konkurrere med de inntekter Norge har hatt av olje og gassutvinning i havet.

EU har i flere år kjørt programmer som Coastal Mapping, EmodNET, EuroGoos etc som er finansiert gjennom Horizon2020, Interreg midler og øremerkede prosjekter nettopp for å sammenstille et datagrunnlag i kystsonen og havet mtp å øke verdien i den blå økonomi i EU. Verdien i 2015 i EU ble anslått til €485 milliarder og EU har ambisjoner om at dette skal 5 doble seg innen 2050.

Da er det kanskje også på sin plass å sammenlikne Norge med andre land mtp kapasitet til å understøtte den blå økonomi.

bilde1

Sammenliknet med landene i undersøkelsen synes Norge å ha: (1,2) Relativt store hav- og kystområder med høy kompleksitet pga lang kystlinje, (3) Relativt færre ansatte, (4) Færre målefartøy, (5) Færre små målebåter, (6) Relativt lavt totalbudsjett og (8,9) Relativt lave kostnader for sjømåling

 

Figuren ovenfor viser Norges kapasitet sett opp mot andre land vi liker å sammenlikne oss med i andre sammenhenger.

Med ett moderfartøy bygget i 1985 og 2 målebåter bygget i 2012 skal altså Kartverkets sjødivisjon dekke 2,3 millioner km² av hav- og kystområder for alle typer formål – Offisielle sjøkart, Etteretning for Sjøfarende, oppdateringer, revisjonsmålinger, data til kommunal forvaltning, data til statlig forvaltning, data til forskning, data til næringslivet osv. Det er estimert at med dagens kapasitet vil det ta 30 år å samle inn data bare langs kysten 1 nautisk mil ut av grunnlinjen. 30 år!

Budsjettene kuttes hvert år, regjeringen ilegger årlig et såkalt “effektiviseringsmål” som i realiteten er ett ytterligere kutt og i tillegg øker de inntektskravet dvs regjeringen “tvinger” sjødivisjonen til å selge tjenester. Som om ikke det var nok så kritiserer de oss også fordi det vil ta 30 år å sjømåle kystnært. Men, det er kun en konsekvens av kuttene regjeringen gir oss men det innser de visst ikke selv.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at Kartverket fikk i april 2018 et tillegg i tildelingsbrevet fra staten. Oppdraget er at Kartverket skal: «legge frem en utredning av konsekvensene av å avvikle ordningen med egne skip og målebåter.». Konsekvensen av dette kan være at Kartverket ikke vil være å finne i tabellen ovenfor da vi ikke lenger vil ha målebåter.

Satser vi eller satser vi ikke på havet?

Tags

, , , , , , , , ,

Satser vi eller satser vi ikke på havet?

Dette innlegget er skrevet av meg som privatperson, ikke i egenskap av min stilling i Kartverket.

Ved å etablere og forvalte ny kunnskap om den verden som ligger under vannflaten kan Norge ta ut kystens og havets utviklingspotensial på en bærekraftig måte, til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Dette er helt i tråd med regjeringens ambisjoner iflg. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen som i VG 09.04.2018 viste til at havnæringene bidrar med 496 milliarder kroner i verdiskapning i året. «Norge skal bli best på hav» uttalte Røe Isaksen – et av mange gullkorn i artikkelen som det dessverre ikke finnes noe hold i.

Bilde1

Artikkel om arealverktøy for havforvaltningen i Dagsavisen 19. oktober 2017

 

Regjeringens ambisjoner:

«Behovet for samarbeid og arealplanlegging mellom landene rundt Nordsjøen og Skagerrak er i stor grad til stede, både for å løse de utfordringer havområdene står overfor, og for å utveksle erfaringer om helhetlig forvaltning og marin arealplanlegging».

Ref.: Meld.St.37 (2012-2013) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak

Norsk havbruk kan femdobles – Per Sandberg, Arctic Frontiers konferansen 2016

  • Det må satses mer på forskning og utvikling. Ny teknologi må tas i bruk, og råstoffene må utnyttes maksimal.
  • Det er viktig å vite at de marine ressurser ikke er ubegrensede. God forskning og forvaltning blir enda viktigere i årene som kommer. De fremtidige generasjoner skal også ha nytte av dette store matfatet, sa statsråden.
Skjermbilde1

Eksempel på sammenstilling av planer og reguleringer i norske havområder i arealverktøyet
•Fiskerireguleringer (Fiskeridirektoratet)
•Petroleumsreguleringer (OD)
•SVO og marint vern (Miljødirektoratet)
•Trafikkseparasjonssystemet (Kystverket)
•Utredningsområder havvind (NVE)

 

 

Norge etablerer internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi – Erna Solberg, World economic forum, Davos, 2018

  • Havet har et enormt potensial for å møte verdens ressursbehov og skaffe arbeidsplasser og økonomisk og sosial utvikling. Dette kan bare utløses gjennom bærekraftig vekst i havnæringene globalt, sier Solberg.
  • Befolkningsveksten betyr at verden trenger mer ressurser og tjenester fra havet, som mat, energi, medisiner, mineraler og transport. Norge ønsker med dette å skape økt internasjonal forståelse for at bærekraftig bruk av havet og god miljøtilstand gir høy verdiskaping og kan dekke sentrale behov som verden vil stå overfor de kommende årene.
  • Jeg ønsker å bruke de norske erfaringene med å kombinere vern og bruk. Norge kan hav og det innebærer at vi har mye å bidra med. Vår kompetanse er etterspurt internasjonalt. Med dette initiativet tar vi en internasjonal lederrolle og gir et konkret bidrag til oppnåelsen FNs bærekraftsmål, sier Solberg.

 

Norge tar internasjonal havrolle – Torbjørn Røe Isaksen, 2018

Norge tar en ledende rolle når FNs “Global Compact” skal satse på havet. Norge skal være både hovedsponsor og hovedsamarbeidsland i arbeidet med å få renere og rikere hav globalt.

  • Olje, fiskeri og maritim næring står for over 200 000 arbeidsplasser i Norge og de skaper verdier for 500 milliarder kroner årlig. Men det er få inntekter og enda færre forretningsideer å hente fra et dødt hav. Derfor er det så viktig at vi samarbeider internasjonalt om å ta være på havet, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
  • Norge skal derfor være hovedsamarbeidsland når FNs næringslivsinitiativ Global Compact skal utarbeide en egen handlingsplan for havet. Den globale havplanen som skal utarbeides har fått navnet “The Business Action Platform for Oceans”.

 

Norge får 500 milliarder fra havet – Torbjørn Røe Isaksen, VG, 2018

  • potensialet for vekst i havet er så stort at vi må utnytte det. Norge skal være best på hav.
  • olje og gass vil være ledende i flere tiår. Men produksjonen vil etter hvert bli redusert, og da må vi satse på nye felter: Fiske, sjømat, moderne fiskeflåter, teknologi i verdensklasse, norske høykompetente sjøfolk, vind, bølge; vi skal satse slik at vi får utnyttet havet bedre.
  • Isaksen sier havpotensialet i verden er gigantisk. 90 prosent av havbunnen er fortsatt uoppdaget. Vi vet mindre om havbunnen enn vi vet om overflaten på Mars. Vi trenger derfor de nye oppdagerne – de som utforsker havet og finner de nye medisinene og mineralene som verden trenger.
  • Vi ønsker nå å koordinere innsatsen de seks departementene gjør for å få til en havsatsing som kan bidra til å utvikle det til en av våre viktigste fremtidsnæringer. Dette arbeidet ledes av havministrene Per Sandberg og meg i Nærings- og fiskeridepartementet. Nå skal snakke om hav med utestemme, rett og slett fordi de nye lønnsomme jobben kommer fra havet, sier Isaksen.
Skjermbilde2

Eksempel på sammenstilling av næringsaktiviteter i norsk havområder hvor arealverktøyet er brukt
Petroleumsvirksomheten (OD)
Fiskeriaktivitet for et kvartal (1.kv. 2017) (Fiskeridir)
Skipstrafikk (sommer 2016 – sommer 2017) (Kystverket)

 

Det digitale havrommet

For å unngå å utvikle kysten og havet i blinde er vi avhengig av grunnleggende kunnskap – marine data. Det handler om å kartlegge: Å samle inn data, om å framskaffe kunnskap om havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø. Det handler om å forvalte: Data må forvaltes av staten på en slik måte at de enkelt kan deles som autoritative data. Det handler om å tilgjengeliggjøre: Data skal være tilgjengelig for alle, til ethvert formål. Det handler om åpne og demokratiske prosesser. Det handler om et statlig ansvar: Men regjeringen stiller ikke opp.

Det ligger store merverdier i samarbeidet mellom ulike etater. I fire år har Kartverket, Miljødirektoratet og Kystverket samarbeidet om å lage et digitalt arealverktøy som skal understøtte forvaltningsplanene i Norske havområder. 11 statlige etater deler sine data i dette verktøyet som er åpent for alle og som skal bidra til større åpenhet og demokratisering av statlige prosesser. I fire år har vi arbeidet på dugnad for å kunne tilby et slikt verktøy. Jeg sier dugnad fordi regjeringen bevilger ikke penger til dette verktøyet – et verktøy som gir en helhetlig oversikt over både naturressurser, næringsaktiviteter og miljøverdier i Barentshavet og Lofoten, Norskehavet og Nordsjøen og Skagerrak. Et verktøy som vil danne basisen for bærekraftig forvaltning og renere hav gjennom kartbasert informasjon som på en helhetlig og samlet måte viser de aktivitetene som myndighetene i forvaltningsplanene fastsetter helhetlige rammer for.

Men å bidra med finansiering av et arealverktøy som vil kunne understøtte dette, klarer ikke regjeringen å finne rom for.

Skjermbilde3

Eksempel på bruk av statistikk (fangststatistikk) knyttet til geografisk område vist i kart. Arealverktøyet er benyttet.
Fangsstatistikk (fiskeridir)

 

Arealverktøyet vil understøtte arbeidsprosessene i havforvaltningen i Norge, vil danne grunnlag for konsekvensutredninger i havområdene osv. Petroleumsnæringen, fiskerinæringen, offshore vind, mineralutvinning i hav, miljøverninteresser etc vil kunne benytte arealverktøyet slik at vi alle arbeider på det samme autoritative datagrunnlaget. Arealverktøyet kan benyttes i bassengsammenheng slik at vi kan få Norske data satt sammen med data fra landene rundt f.eks Nordsjøen eller Arktis slik at vi virkelig får en bærekraftig utnyttelse av HAVET, ikke bare den Norske delen – noe som vil gi tyngde bak Norges internasjonale havrolle i FNs «Global Compact» hvor Norge er hovedsponsor.

Skjermbilde4

Eksempel på sammenstilling av lisens-systemene i Storbritania, Norge og Danmark hvor arealverktøyet er brukt.

 

Vi sitter på et konsept, en metodikk, et verktøy som ligger langt foran våre naboland til tross for dugnadsinnsats. Med øremerkede midler til dette arbeidet vil vi kunne støtte oppunder vår internasjonale havrolle og vise vei for de andre landene for hvordan vi kan samarbeide på tvers av landegrensene og havområdene og bidra til ytterligere demokratisering og åpenhet i prosesser som strekker seg ut over vårt eget land.

 

Blå økonomi i det grønne skiftet

Den blå økonomien, en bærekraftig utnyttelse av våre kyst- og havområder, forutsetter detaljert kunnskap om havbunnen og det undersjøiske miljøet. Data om dybde, topografi, geologi, strøm, bølger, forurensing, marint søppel, flora og fauna, er nøkkelen til en mer helhetlig og miljøvennlig utnyttelse av Norges sjøareal. Marine data vil også gi nye muligheter for næringer, offentlige instanser, og gi økt sikkerhet og bedre kriseberedskap.

Arealverktøyet vil bidra til å sammenstille eksisterende autoritative marine data, kjøre analyser og statistikk og til å samhandle på autoritative marine data.

Men, som Røe Isaksen er inne på i artikkelen: «Vi vet mindre om havbunnen enn vi vet om overflaten på Mars. Vi trenger derfor de nye oppdagerne – de som utforsker havet og finner de nye medisinene og mineralene som verden trenger.». Erna Solberg og Per Sandberg er også inne på dette: vi trenger tilgang til mer data. Altfor store områder er uutforsket i havet og langs kysten til at vi kan få et helhetlig datagrunnlag. MAREANO programmet samler inn data i havet som gjøres tilgjengelig blant annet gjennom arealverktøyet og langs kysten samles det inn data i forskjellige initiativ som ikke er koordinert.

Kartverket, Norges Geologiske Undersøkelser, Havforsknings Instituttet og Norsk Institutt for Vannforskning utarbeidet på bestilling fra KMD en rapport om å koordinere datainnsamling langs kysten og tilgjengeliggjøring av data på samme måte som arealverktøyet samt at dataene vil føre til mer oppdaterte sjøkart langs kysten mtp navigasjonssikkerhet. Vi ba om 71 millioner kroner over en tre års periode for å demonstrere dette i tre pilotområder langs kysten (til sammen ca 1.300 km2). Metier utarbeidet en forenklet samfunnsøkonomisk analyse samt en risikovurdering av prosjektet og den viste at netto nåverdi i pilotområdene ville vært 156 millioner kroner og gitt ca 45 nye arbeidsplasser. Den eneste indikatoren som er tallgitt i rapporten er vekst i eksisterende havbruk da den var enklest å dokumentere. Vi ønsket å benytte pilotområdene til å kunne utarbeide andre gode indikatorer ved å følge opp områdene og måle vekst i primær-, sekundær- og tertiærnæringene for å danne et mer korrekt bilde av reell netto nytteverdi. Rapporten ble levert KMD i god tid før regjeringens budsjettkonferanse.

Bilde2

Forsiden på rapporten som ble overlevert KMD 15. september 2017

Tilbakemeldingen er at regjeringen ikke har funnet rom til å finansiere dette prosjektet.

Havbruksfondet ble opprettet i 2017 og første utbetaling fra fondet blir i oktober 2018. Fondet utbetales hvert andre år og for 2018 ser det ut til å bli i størrelsesorden 3.5 – 4 milliarder kroner og av dette tar staten 20%. Staten får med andre ord et sted mellom 700 og 800 millioner kroner fra havbruksfondet som de velger å ikke investere i havet eller langs kysten. På Nasjonal plankonferanse – Kampen om sjøarealene i Molde i november 2017 uttalte statssekretær Roy Angelvik fra Nærings- og fiskeridepartementet at: «dette blir det mange busskur og veistubber av». Her kunne regjeringen bidratt til industriell vekst som følge av et storstilt kartleggingsprogram hvor innovasjon og teknologiutvikling er en av nøklene.

«Nå skal vi snakke om hav med utestemme, rett og slett fordi de nye lønnsomme jobbene kommer fra havet, sier Isaksen.». Vel, her er min utestemme: Med mindre regjeringen tar ansvar og finansierer initiativene som er beskrevet ovenfor så kommer ikke dette til å skje på en bærekraftig måte. Vi risikerer å sette i gang næringsaktiviteter uten et godt datagrunnlag for beslutninger og konsekvensene av det kan være katastrofale.

Norske marine geodata og geografiske informasjonstjenester vil kunne inngå i integrerte og enhetlige geografiske bassengbeskrivelser knyttet til økosystemet, miljøtilstanden, infrastrukturen, næringsaktivitetene, reguleringene, m.m., gjennom målrettede standardiseringstiltak på datainnhold, tjenester, og verktøy.

«Vi ønsker nå å koordinere innsatsen de seks departementene gjør for å få til en havsatsing som kan bidra til å utvikle det til en av våre viktigste fremtidsnæringer. Dette arbeidet ledes av havministrene Per Sandberg og meg i Nærings- og fiskeridepartementet. Nå skal snakke om hav med utestemme, rett og slett fordi de nye lønnsomme jobben kommer fra havet, sier Isaksen.». Faktum er at dagens regjering har systematisk begrenset etatenes evne gjennom massive kutt i budsjetter, «effektiviseringskrav» og økte inntektskrav og har ikke akkurat lagt til rette for en interdepartemental havsatsning. Flere etater, Kartverket inkludert, gjennomgår øvelser i å finne oppgaver som etatene ikke lenger skal utføre. Rett og slett fordi vi ikke er fullfinansiert av staten – vi får ikke penger nok til å dekke lønn for våre ansatte eller til å dekke våre driftskostnader. Vi får heller ikke midler til investeringer.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at Kartverket fikk i april 2018 et tillegg i tildelingsbrevet fra staten. Oppdraget er at Kartverket skal: «legge frem en utredning av konsekvensene av å avvikle ordningen med egne skip og målebåter.» – det er ikke akkurat det jeg vil kalle å satse på havet! For ordens skyld kan jeg informere at Kartverket har 2 små målebåter som ble bygget i 2012 og et moderfartøy som ble bygget i 1985. Vi har lenge ønsket oss et nytt moderfartøy da det er meget gammelt og tilfredsstiller ikke polarkoden, men det har heller ikke regjeringen funnet rom til å finansiere. Kartverket er offisiell sjøkartmyndighet og sjømåler, forvalter og produserer offisielle sjøkart.

Lett å miste – vanskelig å få?

Tags

, , , , , ,

Vi mister lojalitet hvis vi ikke forstår hva det er.

Lojalitet er å « komme på tiden, bli stolt på, gjøre det du lover, respektere andres arbeid, innsats og meninger, respektere organisasjonen, respektere medarbeiderne, ikke kaste bort tid, ikke skape unødvendig arbeid for andre, ikke være en flaskehals og ikke late som om du jobber” – Jason Fried, CEO of Basecamp

Det er å fortelle oss det vi trenger å høre fremfor hva vi ønsker å høre.

Det er å være uenige i beslutninger på tomannshånd.

Det er å støtte våre beslutninger offentlig.

Vi mister lojalitet i det øyeblikket vi ber de ansatte om noe de ikke skylder oss; helsen, integritet, venner, familie, nattesøvnen…

Vi mister lojaliteten hvis vi holder dem tilbake i deres karriere.

Vi mister lojaliteten hvis vi løper i dekning når de ansatte trenger oss som mest.

Vi mister lojaliteten hvis vi tar fra dem muligheten om å forfølge drømmen.

Vi mister lojaliteten hvis vi ikke finner tid til å hjelpe dem til tross for våre egne problemer.

Sterke mennesker står opp for seg selv.

Sterke ledere står opp for sine ansatte.

Er du ikke enig?

Du må gjøre som de andre

Tags

, , , , , , ,

Jeg hadde jeg et møte med min sjef – normalt statusmøte hvor jeg informerer om status siste 14 dager og hva vi har planlagt de neste 14 dagene. «Njål, du må styre dine ansatte slik som de andre direktørene gjør» Var hun ikke fornøyd med min lederstil?

Jeg har knyttet til meg fire ekstremt dyktige medarbeidere som alle er eksperter innen sine felt. Jeg stoler 110% på dem og VET at de til enhver tid arbeider for arbeidsgivers interesser. Ingen skjulte agendaer, bare masse hardt arbeid og mye mistro fra andre. De leverer resultater HVER gang, de deltar i å bevege vår arbeidsgiver inn på en ny og spennende kurs og jeg er kjempestolt av dem.

Jeg viser dem respekt og lojalitet og håper jeg får det igjen fra dem – ikke fordi jeg er deres sjef men fordi jeg gir dem respekt og lojalitet.

Jeg har vært ærlig og fortalt at jeg gir mye rom til å kunne ta egne avgjørelser og at uansett om en avgjørelse var riktig eller gal så støtter jeg de. Feil er noe vi kan lære av og suksess er noe vi kan forbedre. Jeg har også sagt at jeg IKKE vil detaljstyre de med mindre de ikke leverer.

Vi har jevnlige statusmøte oss i mellom hvor vi holder hverandre informert og hvor vi kan hjelpe hverandre.

Mitt team leverer ypperlige resultater men øverste ledelse har fokus på kontroll. Ingen i mitt team har tatt noen feil avgjørelse, vi har bedre fremdrift enn jeg i utgangspunktet turde håpe på, ingen kostnadssprekk – men allikevel vil min sjef at jeg skal sitte på skulderen deres, puste dem i nakken og detaljstyre dem…

Det er trist at i mange organisasjoner så tror ledelsen at for å være effektive så må ledelse og mellomledelse DETALJSTYRE de ansatte.

Detaljstyring er komplett sløsing med alles verdifulle tid. Det suger livet ut av kreativitet, initiativ og de ansatte, det gir kun usikkerhet og skaper en arbeidsplass med unødvendig høyt stressnivå.

Detaljstyring stammer vanligvis fra en eller flere av disse:
• Lederen/ledelsens egen usikkerhet og manglende evne til å stole på sine ansatte
• Et arbeidsmiljø som ikke tillater feil og som derved heller aldri vil lære fra dem
• Et ledelse som er mer opptatt av at organisasjonen fremstår som god fremfor å tilrettelegge slik at den faktisk blir god

Ansatte ønsker en meningsfylt jobb og de ønsker en viss autonomi i hvordan de arbeider. Forsøk å lede dine ansatte ved å gi de mer rom, mer ansvar, oppgaver som vil utfordre dem og som de vil kunne vokse av. Din rolle som leder er å være en fasilitator som legger alle forutsetninger til rette for at dine ansatte skal kunne utføre sine oppgaver, ikke å sitte på skulderen deres og puste dem i nakken!

Knytt til deg de rette personene, gi de rom, respekt, tillit og lojalitet og la dem få gjøre jobben sin.

Er du enig?.

Å selge sand i Sahara

Tags

, , , ,

Forretningsutvikling – skal du selge inn konsepter og nye ideer?

sahara-505521_640

Her er noen tips:

Det er ikke kun om salg.

Det er ikke kun om markedsføring.

Det er ikke kun om leveranse.

Det er om mennesker.

Det har det alltid vært. Det vil det alltid være.

Ikke vær en selger. Ikke push markedsføring. Ikke vær en sjef.

Vær en kvinne. Vær en mann. Vær et menneske. Vær menneskelig.

 

Vi ser verden utifra hva vi selv bærer i våre hjerter.

Du ser en feil. Jeg ser lærdom.

Du ser en skygge. Jeg ser lyset som kaster skyggen.

Du ser mørket i natten. Jeg ser månen.

Du ser en organisasjon. Jeg ser menneskene som driver den opp og frem.

Du ser en fremmed. Jeg ser en fremtidig venn.

Du ser barn. Jeg ser vår lysende fremtid.

Du ser suksess. Jeg ser reisen.


Hvordan selger du sand i Sahara?

Dette er et av de vanskeligste spørsmål som kan stilles – jeg skal forsøke å besvare det gjennom et eksempel.

Kartverket, Norges Geologiske Undersøkelser, Havforskningsinstituttet og Norsk Institutt for Vannforskning arbeider sammen om et prosjekt som heter pre-MAGIN (MArine Grunnkart i Norge). Prosjektet skal samle inn data som vil være gratis tilgjengelig for kommuner og private næringsliv og som vil kunne støtte opp under forvaltningsprosessene i kommunene samt legge til rette for nye næringer langs kysten.

Andre har forsøkt å selge dette konseptet før – måten det har vært gjort på er ved å fortelle hvor detaljert arbeidet er, hvor populært det bør være, hvor komplisert arbeidet er, hvor fortreffelig samarbeidet er, hvor uhorvelig mye data som skal samles inn i tillegg til at vi hiver på flotte superlativer.

De klarte ikke selge det.

Så hvordan forsøker jeg å selge det?

Det er enkelt – jeg spør kommunene og fylkeskommunene: “Har du planer om å drive forvaltningsplanarbeid i sjø? Har du ønske om å legge til rette for næringsutvikling i sjø? Ønsker du å kjenne konsekvenser av beslutninger du tar i sjø?” De svarer selvsagt: “JA!”

Så spør jeg: “Hva er det du trenger? Hvordan arbeider du i fremtiden?”

Når de da setter igang å drømme om hva de har behov for slik at de kan effektivisere egne prosesser, legge til rette for nye arbeidsplasser i kommunen, lage planer for verneområder etc, DA er det jeg presenterer pre-MAGIN for dem med et budskap rettet mot den drømmereisen de nettopp har tatt meg med på.

Slik selger du sand i Sahara.

 

 

Slik selger du pre-MAGIN også.

“Planlegger du å gi konsesjoner til havbruk i kommunen? Kult! Da trenger du kanskje et sedimentasjonskart, en strømmodell, noe som kan vise deg konsekvensene?

Hva med om vi starter med å se på om dere kan bidra inn i en finansiering slik at vi kan begynne datainnsamlingen – legge den første stenen i grunnmuren på de marine grunnkartene? Du vil få tilgang til resultatene så fort de er klare.”

Ikke selg et produkt – selg en løsning.

Eller enda bedre: Selg noe som det er verdt å drømme om!

 

 

Lojalitet

Tags

, , , ,

Lojalitet er noe du gjør deg fortjent til.

Ikke gjennom å fortelle alle hvilken fantastisk person du er eller hva du har oppnådd i din karriere.

Du oppnår lojalitet ved å gjøre noe godt for andre – gi dem rom til å vokse, vise dem tillit, stole på dem.

Du gjør deg fortjent til lojalitet ved å være den som tar risikoen for dine ansatte. Ved å stå opp for dem. Ved å skaffe dem det de trenger til å gjøre en god jobb, utvikle seg og trives. Ved å være der for dem når de trenger deg. Ved å hjelpe dem i å oppnå sine drømmer.

Det sies at headhuntere ikke forsøker å rekruttere fra Google. De ansatte er så lojale at selv en lønnsøkning på 50% ikke er interessant for dem.

Her er min historie:

For mange år siden, i min første lederstilling, så hadde jeg ansvar for en gjeng med utviklere/konsulenter. Jeg ble kjent med dem og hva de kunne. Ved medarbeidersamtalen så merker jeg at en av dem holder litt igjen.

Etter å ha opparbeidet meg litt tillit så tar vi en ny samtale hvor det viser seg at han brenner for ledelse, virkelig brenner.

“Men det må vi jo klare å ordne” sa jeg til ham. Skuffet ser han på meg og sier: “Jeg har ikke utdannelse eller erfaring innen ledelse” så retter han ryggen og blir stø i stemmen når han sier: “Jeg VET jeg ville blitt en god leder”.

Jeg sa: “Alt du trenger er lidenskapen”. Hvis du elsker det du arbeider med så blir du god.

For å gjøre en lang historie kort – jeg fikk ordnet det slik at firmaet finansierte BI på deltid og jeg ordnet det slik at han fikk lederoppgaver på jobb – enkle til å begynne med og mer kompliserte etterhvert. Han er en meget god leder idag.

Hver gang jeg har skiftet arbeidsgiver så tar han kontakt med meg og spør om han kan få jobbe i mitt lederteam.

DET er lojalitet!

Gjør det rette for dine ansatte, så vil du også kunne oppleve slik lojalitet. Det er aldri for sent til å gjøre det rette.

Og husk alltid Peter Druckers ord: Never push a loyal person to the point where they walk away and no longer give a damn!

Tillit

Tags

, , , , , , ,

Den gamle måten å utøve lederskap på var gjennom kontroll – den nye måten å utøve lederskap på er gjennom tillit!

NØKKELEN-ER-TILLIT

Gamlemåten ble lagt død i filmen Kontor rotter fra 1999 hvor Peter Gibbons (spilt av Ron Livingston) forteller til en konsulent at han ikke blir motivert av å ha 8 sjefer som kontrollerer ham – og at han derfor arbeider akkurat nok til ikke å få sparken,

“Peter Gibbons: The thing is, Bob, it’s not that I’m lazy, it’s that I just don’t care.
Bob Porter: Don’t… don’t care?
Peter Gibbons: It’s a problem of motivation, all right? Now if I work my ass off and Initech ships a few extra units, I don’t see another dime, so where’s the motivation? And here’s something else, Bob: I have eight different bosses right now.
Bob Slydell: I beg your pardon?
Peter Gibbons: Eight bosses.
Bob Slydell: Eight?
Peter Gibbons: Eight, Bob. So that means that when I make a mistake, I have eight different people coming by to tell me about it. That’s my only real motivation is not to be hassled, that and the fear of losing my job. But you know, Bob, that will only make someone work just hard enough not to get fired.”

Problemet med kontroll gjennom statusmøter, fremdriftsrapporter etc er at det skaper et miljø hvor medarbeiderne føler at de ikke stoles på. Jo mer de føler dette, desto mindre motivert blir de – og desto mer kontroller må på plass fra ledelsen.

En virkelig ond sirkel.

Vi har kommet et godt stykke på vei. Vi vet at de eneste menneskene vi behøver å kontrollere er oss selv.

Når jeg får spørsmålet om den beste måten å motivere andre så pleier jeg å svare at hvis jeg skal bare velge en, så vil det være: Vis dem at du stoler på dem.

Det betinger selvsagt at andre kan stole på oss – derfor kan vi aldri bryte lederskapets 10 bud:

  1. Alltid gjør det som er riktig
  2. Vær snill og bry deg om andre
  3. Vær modig
  4. Vær deg selv – autentisk og ekte
  5. Sett medarbeiderne først
  6. Vær ydmyk og takknemlig
  7. Behandle alle rettferdig – inklusive de som ikke liker deg eller motarbeider deg
  8. Stol på at dine medarbeidere gjør jobben sin
  9. Fokuser på å skape muligheter, ikke regler
  10. Aldri etterlat noen

 

 

 

Det nye lederskaper fungerer vha fire enkle trinn:

  1. Når du deler din drøm med andre, så blir drømmen et mål
  2. Når du, sammen med andre, bryter målet ned i aktiviteter så blir målet en plan
  3. Når du stoler på at ditt team eller avdeling kan implementere planen, så blir du en leder
  4. Når du støtter andre i det de trenger, så vil de virkeliggjøre drømmen din

Gi tillit og du vil få tillit tilbake.

“Walk fast to follow your people because you are their leader and never push loyal people to the point where they don’t give a damn” – Peter Drucker

Hva stoikerne ikke forstod

Tags

, ,

Jeg skal ikke påstå at jeg fullt ut forstår stoisme. Jeg har lest en del verk i voksen alder. Jeg leste Enchiridion av Epictetus på universitetet, men helt ærlig så vekket det ikke noe i meg på den tiden. Jeg klarte ikke å relatere det helt. Kanskje fordi jeg, som ung mann, var ganske ikke-stoisk. Jeg hadde en tendens til å få noe over meg som jeg mente var eksistensiell angst, jeg kunne falle dypt i fortvilelse når jeg forelsket meg i en uoppnåelig jente og oppleve eufori og forventning når jeg kanskje fikk et stevnemøte med en drømmejente.

følelser

Nå som jeg har blitt eldre så vil jeg ikke si at jeg ikke klarer å relatere meg til stoisisme – det må kanskje litt modenhet til for å verdsette det som er korrekt innen stoisisme. Etterhvert som man eldes så gir livet deg noen overraskelser, ofte negative. Livet vil overraske deg angående din karakter, dine evner, mennesker du ser opp til, tillit, kjærlighet og om hva mennesker generelt kan finne på. Alle brutale sannheter og harde realiteter som en som ung forsøker å ignorere kommer tilbake med kraft og styrke etterhvert som en blir eldre. I møte med livets forstyrrende overraskelser, så trenger man å finne en måte å fortsette – å leve ens liv på sine egne betingelser. Det er derfor ikke overraskende at erfaringer og modenhet gjør oss mer mottakelige for stoisk lære.

Det sies at filosofi er bortkastet på de unge – jeg vet at stoisme var det for meg.

Selv om jeg ser det klarere nå enn som en angstfylt overromantisk ungdom at det er visse dype sannheter om livet hvor stoisme gir en rimelig mening, så sliter jeg fremdeles med stoisismens syn på følelser, ihvertfall slik som jeg forstår dem (i den grad jeg gjør det). Stoikerne mente at følelser, i særdeleshet de intense som de fleste opplever, fremfor de rolige som tilsynelatende kun stoiske mestere kan oppleve – er av evaluerende karakter og at du kan bedømme dem. De trodde videre at disse evalueringene/bedømmingene alltid var gale. Jeg, derimot, tenker at det er noe riktig ved at når vi har en følelsesmessig respons til en persom eller situasjon så representerer det noe viktig. Så følelser er virkelig evaluerbare, ihvertfall delvis. Men jeg er ikke sikker på at jeg vil kalle slike situasjoner eller personer som er viktige, for evaluerende i karakter og bedømme dem. Det er fordi det er både mer og mindre i følelser enn det er i bedømming. Mindre fordi følelser tilsynelatende er passende eller upassende, men egentlig ikke kun rett eller galt. Mer fordi følelser tilsynelatende har både intrinsiske motiverende krefter i seg og intrinsiske fenomenologiske som ikke er tilstede i evaluering/bedømming. Men jeg vil ikke gå inn på dette i innlegget.

Det jeg ønsker å fokusere på er det stoiske synspunktet at våre “intense” følelser alltid er gale eller upassende sannsynligvis fordi de gir en feilaktig fremstilling av objektets kvalitet og karakter i våre liv. Hvis jeg sørger over tapet av noen jeg var glad i eller et tapt vennskap, så representerer jeg fraværet av den jeg var glad i og derved – på en eller annen måte – min egen velvære. Hvis min velvære kan bli dårligere eller bedre ved tapet av en (eller å vinne en ny) venn, så mener tilsynelatende stoikerne at det gjør meg til et dårligere vesen. En avhengig, ikke-perfekt og sårbart vesen, og derved ikke fullstendig dydig. Hvis en var fullstendig dydig så ville en være et perfekt og helt vesen i seg selv – slik at tapet av (eller det å vinne) et vennskap ville ikke affektere ens fundamentale velvære.

Sett på denne måten så går jeg utifra at det som gjør en følelse falsk er at følelsen alltid representerer subjektet på feil måte siden følelsen er avhengig og sårbar og representererer objektet som at det har kraft til å forsterke eller forminske subjektets velvære. Når det er sagt så skal ikke jeg påstå at jeg har forstått det riktig. Jeg mener at alle av oss, selv en som meg som ikke er en fullt ut dydig stoistisk vismann, har i vårt indre telos å være komplette og perfekte i oss selv. Hvis qua alle mennesker så deler vi alle det samme telos, selv om vi ikke har oppnådd det telos, det finnes fremdeles en, i mangel av bedre ord: følelse, hvor våre intense følelser ikke representerer subjektene (oss) i relasjon til sine objekter (mennesker og situasjoner som vi responderer med følelser ovenfor). Eller noe lignende…

Der hvor jeg er fundamentalt uenig med stoikerne er i deres evaluering om at telos i et menneske skal være komplett og perfekt i seg selv, usårbart or moralsk solid. Jeg er ikke helt sikker på om det gir mening å snakke om telos i et menneskes liv. Men HVIS det gir mening, så slår det meg at vårt telos er heller av en dypt trengende og veldig sårbar natur – en skapning som, for å leve godt og fungere godt, avhenger i stor grad av andre mennesker og den eksterne fysiske verden. Ikke bare pga av våre skrøpelige og forgjengelige kropper  men pga selve strukturen av våre sinn. Vi er skapninger som hungrer etter samhold og samvære med andre – for deltakelse og inkludering. Jeg tror vi er designet for kjærlighet som griper tak i våre sjeler, designet for å marsjere under samme banner som hjelper oss i å forme og definere hvem vi er i verden. De delene av vår psyke som vi iverksetter for å styre det jeg kaller normative og affektive samhold av både liten og stor målestokk er det som er mest distinktivt og karakteristisk med det menneskelige sinn. Tapet eller seieren ved å danne forbindelser forstørrer eller forminsker vår oppfattelse av velvære og velgjørenhet. Menneskets kapasitet til følelsesmessige reaksjoner er en del av det psykologiske maskineriet vi bruker for å styre alt. Våre følelser er utsøkte i det at de hjelper oss til å koordinere våre liv i sammenheng med alle andre, som også hungrer etter samhold og samkvem – på lik linje med oss selv.

Tenk bare på den utrolig kraftfulle rollen sinne spiller i å koordinere et delt liv med andre – spesielt når sinne er representert som en dydig respons på noe noen annen gjør oss. Følelsen av sinne er noe som forteller oss at vi må gjøre noe – enten ved subjektet for sinne eller med objektet. Ignorert eller undertrykket så kan dette lede til problemer. En går i oppløsning på innsiden, et forhold går i oppløsning, et samfunn går i oppløsning. Hvis vi derimot tar aksjon så kan sinne lede til fornyelse og forsoning. Poenget er at sinne gir oss et øyeblikk hvor penetrering er en mulighet, en måte å addressere noe på som ikke er mulig hvis vi holder det på avstand. Du må ikke utsette det til imorgen eller en annen dag – da følelsen vil gro fast og øke og distansen mellom oss blir større og større.

Selvsagt kan sinne av og til tas ut av proporsjoner, vi lager storm i vannglass. Andre ganger leder sinne til at vi gjør ting vi dypt skammer oss over i ettertid. Men det at sinne av og til leder oss på villspor gir oss ingen grunn til å tro at ikke sinne er alltid galt eller upassende – at det alltid vil lede oss på villspor. Det det gir oss derimot er en god grunn til å styre våre følelser på en god måte. Det gir oss ikke grunn til å fjerne våre følelser i alle aspekt av våre liv – det er ihvertfall slik det ser ut for meg.

Det faktum at følelser er ting vi trenger å styre og regulere – at de ikke er selv-regulerende reflekterer en dyp sannhet i min mening – om strukturen av den menneskelige psyke og vilje. Det er en sannhet stoikerne delvis forstod og delvis misforstod i mine øyne. Den dype sannhet er at det ser ut til at vi har evnen til å distansere oss fra våre følelser, reflektere over dem og enten akseptere dem eller ikke. Men det betyr ikke at våre følelser bare er ting som skjer inne i oss – noe vi ikke må gi etter for. Tenk heller på våre følelser som at de tilbyr oss anbefalinger på vår tilstand sett i forhold til våre liv, bekymringer, verdier og håp. Følelser tilbyr oss også ofte anbefalte handlinger. Både de anbefalte tilstander og handlinger er i det minste kandidater for vår reflekterende akseptanse – når vi aksepterer en følelses anbefaling gjennom refleksjon, så har vi tatt eierskap i den relevante følelsen (eller dens anbefaling) og gjort den vår på en måte – og for en kort periode gitt følelsen og representasjonen av den styringen av vårt liv.

Jeg ser ingen grunn til at det å gjøre dette aldri er klokt, riktig eller rasjonellt. Det betyr derimot at bare det å ha en følelse eller det å bli påvirket til å handle på grunn av en følelse ikke er fullt ut rasjonellt – men du trenger ikke gå ‘all in’ i stoisisme for å kunne innrømme dette. Følelser trenger ikke og bør ikke styre våre sjeler eller våre liv helt og holdent – der hadde stoikerne rett. Men det de feilet i å forstå er at vi kan tillate følelsene å ta roret av og til. Men det er nå ihvertfall min mening 🙂

Hva fantasi er til for

Tags

, ,

Fantasi er en kul ting, men også nokså gåtefullt. På den ene siden sett så gir den oss tilsynelatande kognitiv kjennskap til virkelige muligheter. En liten jente fra Bergen fantaserer om å bli statsminister i Norge og jammen blir hun det i voksen alder. Så noen av de tingene vi fantaserer om er faktisk mulig. Og det kan hevdes at det er fantasien som lærer oss at det er mulig.

På den annen side så kan jeg fantasere om å fly – av meg selv. Eller å reise raskere enn lysets hastighet. Men disse tingene er ikke mulige, ihvertfall ikke fysisk mulige. Selv om det umulige er mulig å fantasere så har kanskje ikke fantasien noen intrinsiske muligheter til å lære oss mulighetene allikevel?

Jeg tviler på om det er korrekt. Ta eksempelet på at jeg kan fly – uten hjelp av motor eller vinger. Det er fysisk umulig – men kanskje det er logisk mulig? Kanskje det er et bekjentskap med logiske muligheter jeg oppnår når jeg fantaserer det?

Kan vi fantasere om noe som ikke er logisk mulig? Kanskje, men jeg tror ikke det er noen berikende og fyldige fantasier. Men det trenger ikke si noe om våre begrensninger i fantasier. Det gir oss kanskje ikke noe å fantasere om logiske umuligheter – eller det blir kanskje for mye for oss å fantasere om logiske umuligheter? Tross alt, i en logisk umulig verden er alt mulig. Så derfor er det ingenting spesifikt i en logisk umulig situasjon som kan skille den fra noen annen i vår fantasi.

Eller så kan vi se på fantasi fra en annen vinkel – noen ganger er vår fantasi for begrenset av fakta. Da må vi slippe fantasien løs. Husk hva daværende statsminister sa: Ingen kunne forestille seg at en terrorist kunne detonere en bombe i regjeringskvartalet for så å kjøre til Utøya og drepe ungdommer. Sannhetsgehalten i den uttalelsen er vel så som så men det er tydelig at personer som satt og sitter med ansvar i landet burde slippe løs fantasien og tenke det utenkelige. Og hvis de ikke klarer fantasere om ting som kan skje – særlig hvis en eller flere av disse mulighetene blir virkelig, så kan vi kritisere dem for å være fantasiløse. Å kritisere fantasiløshet er verdiløst hvis vi ikke tror at vi gjennom fantasi så kan vi ane noe virkelig – en virkelig mulighet.

Noen ganger fantaserer vi på tomgang – uten noen kognitiv årsak annet enn å la fantasien flyte. Vi bare leker med fantasien. Barn gjør dette en del. Men jeg tror ikke det er kognitiv tomgang hos barn. Jeg tror de utforsker grensene i det moralske univers – finner ut hvem og hva de skal bli, skaffer seg kjennskap med en verden av muligheter – noen nærliggende og nær virkeliggjorte og andre fjerne og utydelige. Blir bedre kjent med verdens kausale og kontrafaktuelle struktur – ganske monumentale og betydningsfulle ting.

Filosofi er often en fantasiøvelse. Et karakteristisk filosofisk spørsmål er “hva er muligheten for…” Hva er muligheten for at et sinn utstyrt med rasjonalitet, vilje, bevissthet, overlegg og personlighet bare er en del av den materielle verden? Hva er muligheten for at fri vilje eksisterer i et deterministisk univers? Hva er muligheten for at normer bestemmes kun av fakta?

For å svare slike spørsmål så forsøker filosofer å konstruere, i fantasien, alternative mulige verdener. Og så forsøker de å overbevise deg at den konstruerte alternative verdenen faktisk ikke er så veldig fjern fra vår egen. Eller hvis de ønsker å vise at det ikke er mulig – ikke mulig å lokalisere sinn i naturen eller å forsone oss med fri vilje og determinisme for eksempel – så forsøker de å vise at det ikke finnes noen mulig verden som realistisk sett likner vår egen hvor eksempelvis sinnet kun er en materialistisk ting eller hvor fri vilje og determinisme sameksisterer. Det gir filosofene en større og fullere bekjentskap med totaliteten av mulige verdener. Leter du gjennom alle de mulige verdenene i din fantasi så vil du allikevel ikke finne en verden hvor fri vilje og determinisme sameksisterer.

Uansett, poenget er å forsøke å få større bekjentskap med et sett med muligheter gjennom bruk av fantasien og deretter forsøke å besvare “Hva er muligheten for” spørsmålet, hva nå det enn var som startet det hele og som vi ønsket å finne svaret på.

Gleden ved lederskap

Tags

, , ,

Glede er, til å begynne med, naturlig. Jeg husker Lysanders utbrudd: “Dette har vært den kjekkeste dagen i mitt liv”. Han var fem år gammel og vi hadde vært en lang ettermiddag på Lunds tivoli. Han var så glad at jeg kunne se at han glødet. Mister vi barndommens egenskap til å oppleve glede når vi kommer til det punktet i livet at vi tar på oss en lederrolle?

Jeg blir på en måte overrasket når folk ikke ønsker å overveie å ta på seg en lederrolle. “For vanskelig” sier de. “For mange konflikter, medmenneskelige problemer, møter, byråkrati, for mye arbeid, for mange arbeidstimer”. Fokuserer vi så mye på utfordringene at vi går glipp av gleden vi kan oppleve i lederskap? Jeg elsker alt ved lederskap og har følt glede i alle lederverv jeg har hatt.

 Aldri ignorer den positive virkningen lederskap kan gi deg personlig. Din evne til å nå dine egne mål styrkes når du bygger selvsikkerhet gjennom suksess. Selv de gangene du gjør en feil burde ikke påvirke selvsikkerheten. Feire din suksess og lær av dine feil.

Jeg har alltid likt Henry Fords aforisme: “Obstacles are those frightful things we see when we take our eyes off our goal”. Men av og til blir vi så fokuserte på målet at vi mister gleden av syne. Det finnes kun ett hinder for å kunne finne gleden i lederskap: oss selv. Gleden er alltid der men vi kan ha blitt blendet av den eller latt være å følge den. Dette burde være et hinder som det er mulig å fjerne. 

Jeg finner glede i de rundt meg. Familie og venner og ikke minst i de fantastisk dyktige medarbeiderne jeg har – hver og en av dem stiller opp og leverer. Gang etter gang etter gang. 

Finn frem 5 åringen i deg selv og erfar ubegrenset glede i arbeidet du gjør som leder.